Filtering by Category: Artikkel

Opprettelse av Verneprisen for Gjerstad kommune vedtatt

Gjerstad kommune vedtok enstemmig i Formannskapet (Sak PS 18/67) den 28. august 2018 å opprette en egen Vernepris der vinnerne belønnes for god innsats for å ta vare på gamle eiendommer, tradisjonshåndverksmetoder og godt kulturlandskapsskjøtsel. 

Prisen kom som et initiativ frå oss på Husmannsplassen, etter at vi 20. juni 2018 ble tildelt Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris for 2018. Prisen var på 40.000,- kr, og vi bestemte oss for å donere halvparten av dette beløpet til oppstart av en ny Vernepris for innbyggerne i Gjerstad kommune. Vi mente at det ville kunne skape positivitet og engasjement i forhold til bygningsvern, tradisjonshåndverk og kulturlandskapsskjøtsel i kommunen, med de positive ringvirkninger vi tror dette kan få. Alle områdene som denne prisen skal dekke er i dag på vei nedover og har liten status, og en risikerer å miste mye god kunnskap som våre forfedre over flere hundre år har tillært seg og brukt. Det er dessverre i dag liten anerkjennelse/kunnskap om at gamle bygg faktisk er unike, robuste og miljøvennlige.

Prisen deles ut årlig, på den årlige kulturkvelden i Gjerstad kommune, som normalt arrangeres i november. Dette er kriteriene for prisen:

 

RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNES VERNEPRIS
 

Vedtatt av Gjerstad kommunestyre, 28. august 2018.

1. Gjerstad kommune lyser hvert år ut en vernepris. Kommunestyret fastsetter i budsjettsammenheng hvor stort beløp som skal utdeles. Formannskapet fatter vedtak om hvem prisen tildeles. Dersom det ikke finnes verdige kandidater, kan utdelingen sløyfes for dette året.

2. Formålet med verneprisen er å stimulere til vern av kulturhistoriske-, arkitektoniske og kulturlandskapsverdier i hele Gjerstad kommune, og skal tildeles for særlig fortjenestefull innsats.

3. Prisen kan tildeles for:

    a) God pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg med respekt for egenart og miljøverdi.

    b) Omfattende rehabilitering, påbygging eller ombygging av enkelthus eller anlegg som har verneverdi. Det må her legges vekt på at planene har tatt tilstrekkelig hensyn til de antikvariske verdier knyttet til det opprinnelige anlegget. Det legges vekt på at eldre bygninger skal kunne fungere som bolig eller benyttes til annen virksomhet. 

    c) Nybygg, enten enkeltbygg, eller gruppering av bygninger i verneverdige bygningsmiljøer. Det skal legges vekt på at prosjektene gjennom utforming og tilpasning til sted og miljø skal være med på å heve den allmenne byggeskikk. Vern og istandsettelse av kulturlandskapselementer i en miljømessig sammenheng tillegges vekt. 

    d) Omfattende arbeid med å restaurere, istandsette, og vedlikeholde kulturlandskap, kulturlandskapselementer som hager, rydningsrøyser, gamle ferdselsårer, trapper, og lignende. 

    e) Lokale håndverkere som på et imponerende vis har tillært seg tradisjonshåndverksmetoder og i det daglige arbeidet bruker denne kunnskapen i sitt daglige virke slik at disse metodene benyttes og videreføres. 

4. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. 

5. Kommunen utlyser prisen i Aust-Agder Blad og på igjerstad.no, i tillegg til på kommunens nettside, med frist for innsendelse av forslag. Organisasjoner og privatpersoner kan sende inn forslag.

6. Offentliggjøring og overrekelse av prisen finner sted i forbindelse med kommunens kulturkveld som normalt arrangeres første halvdel av november. Etter offentliggjøringen skal det sendes en pressemelding til lokale og regionale medier, samt aktører innenfor de regionale bygningsvernmyndighetene, hvor mottaker og begrunnelse for verneprisen offentliggjøres. I tillegg skal det offentliggjøres på kommunens nettside og i sosiale medier. 

PRISEN:
Mottakeren av Gjerstad kommunes Vernepris tildeles blomsterbukett, et diplom, og minimum kr. 5.000,-. 

NOMINERE:
Har du en god kandidat som kunne fortjent denne Verneprise, send en e-post til post@gjerstad.kommune.no og merk e-posten med "Forslag - Verneprisen for Gjerstad kommune - 2018". Frist for å nominere en kandidat for gjeldene år er,  30. september 2018. 

 Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Dekorering og tilbakeføringen i gang

Etter en vinter uten musebesøk kunne vi forsikre oss om at håndverkerne hadde klart å gjøre stua i innhuset tett og særdeles vanskelig for mus å bryte seg inn i. Det gjorde at vi bestemte oss for å forsøke å gjøre det heimkoselig igjen inne i stua. Gangen er ikke isolert og vil for alltid ha åpninger hvor mus har tilgang, akkurat slik det var i eldre dager også. 

Etter mye vasking og gjennomgang av alt som ble funnet og satt til side igjennom istandsettingsprosessen, var vi klar for å begynne å dekorere. Spesielt spennende ble det å få fyr i ovnen som vi fikk satt inn i fjor. Vi hadde gjort flere forsøk tidligere på å få fyr i den, men uten hell. Etter en del leting fant vi tilslutt et dødt muserede inne i en av luftkanalene til ovnen, og etter at dette var fjernet og støvsugd ut, ble det endelig fyr på ovnen. 

Det ble en gøy uke, og vi er ganske fornøyde med resultatet. Mye har blitt satt tilbake på samme plass som de stod da vi tok over stedet, i april 2014.

Slik ble det seende ut tilslutt - se foto under - klikk på bildene for å se i større format: 

Bygningsmassen er ferdig istandsatt!

Arbeidet med istandsettingen av bygningsmassen i Lia er over, og vi kan ikke si annet enn at vi er utrolig godt fornøyde med resultatet. Resultatet ble trolig enda bedre enn det vi kunne ønsket, fordi våre håndverkere, ansatte ved Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, og ansatte ved Kulturminnefondet, har vært utrolig hyggelige og interessante å jobbe med. Oppmuntrende kommentarer fra forbipasserende turgåere og andre har også vært veldig hyggelig.

Arbeidet med rydding av skog/kratt rundt bygningsmassen startet i april 2014. I 2015 ble det lagt presenning på uthustaket som et strakstiltak med støtte fra Kulturminnefondet. I 2016 startet utvendig istandsetting av både inn- og uthus, med støtte fra både Aust-Agder Fylkeskommune og Kulturminnefondet. Og i 2017 fullførte en arbeidet med den innvendige istandsettingen av både inn- og uthus, samt at låvebru, og låvebrukaret ble bygget opp - Igjen med støtte fra Aust-Agder Fylkeskommune og Kulturminnefondet. 

Tilsammen har Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune støttet istandsettingen i Lia med totalt 455.000,- kr, ca 45% av de totale kostnadene. Resten av kostnadene er dekket av eier.

Under finner en noen bilder, trykk på bildet for å se det i større format. 

Det er mange å takke for at en har kommet så langt som en har med å redde dette viktige kulturminnet, og vi vil gjerne nevne noen her:

• Tom Cato Rasmussen, som gav oss muligheten til å kjøpe stedet.
• Arvid og Bodil Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Olav Åge Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Kai Ove Sandåker og Astrid Haugen Gustafson, fikk gitt Lia en adresse som var blitt glemt i forrige runde.
• Helge Dalen, for gode råd og tips med det å eie gammelt hus og å søking om støtte.
• Østre Agder Brannvesen, for god tålmodighet med oss ifm bålfyring etter rydding av trær.
• Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder, for støtte og et utrolig godt og interessant samarbeid.
• Kulturminnefondet, for støtte og et godt/interessant samarbeid.  
• Tore Moen, som tegnet forslag til et nytt tilbygg på innhuset.
• Magasinet Fortidsvern, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Einar Engen og Arvid Sollie.
• Lokalhistorisk Magasin, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Jostein Vestøl.
• Rolf Valle, for foto.
• Ruth Melås, for foto.
• Oddleif Bjellås, for foto.
• Anita Granås Bjellås, for foto.
• Johanne Landsverk, for foto.
• Susan Goodman, for foto.
• Torstein Skåli, for foto.
• Ragnhild Markset, for foto.
• Evie Katrine Lønne, for foto.
• Olav og Torbjørg Ulltveit-Moe, for foto og historiesøk.
• Finn Pettersen, for flyfoto.
• Olav Magnus Lunden, for gravearbeid.
• Torbjørn Lunden, for gravearbeid.
• Visedal Snekkerverksted, for tre vinduer til innhuset.
• Jostein Vestøl, for overskuddstikker fra mølla på Vestøl.
• Anne Helene Ramsleth, for kumøkk fra ekte Telemarkskuer.
• A-Å Elektro AS v/Thoralf Sletten, for elektrisk arbeid.
• Terje Granås, for smedarbeid og verktøy.
• AT Skog og Kim Arild Felle, for hogst og rydding nedenfor Lia.
• Gryting Trelast, for levering av kvalitetstømmer.
• Jens Trydal, for drenerings pukk.
• Arkitektkontoret Snøhetta og Knut Tronstad, for arbeidet med tegninger for et nybygg.
• Torstein Jansen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Erling og Pauline Gilje, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Morten Moland, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Paul Jakob Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Kjell Bråten, dugnadshjelp ifm legging av stikketak og tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Espen Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Torbjørn Pedersen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Gudrun Trevoll, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Solfrid Egdalen, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Ragg AS v/Anders og Tor, for steinarbeid på låvebrukaret.
• Inge Myhren, for bølgeblikkarbeid.
• Eystein Greibrokk, for steinarbeid på låvebrukaret og istandsetting av peisen.
• Hans Petter Musum fra Musum Laft og Tradisjonshåndverk, for fantastisk laftearbeid.
• Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid.
• Arvid Sollie fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid og for å gi oss mot til å tro på prosjektet.
• Mamma, Pappa, Nancy, Familie og venner, for forståelse, tålmodighet, kost, losji, besøk og mye mer. 

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 8-14. oktober

Så var vi her, siste arbeidsuka før vinteren - Mye har skjedd på den halvannen måneden Sollie Bygg AS og vi har jobbet på Husmannsplassen Lia. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til å fullføre kledningen på uthusets tilbygg, samt en hel del hyggelige besøk fra familie og venner.  

 

MANDAG

Dette var dagen da uthuset ble helt tett fra oven, en flott følelse, og også en god følelse å vite at uthuset nå vil stå i nye forhåpentligvis 100 år. Bølgeblikksplatene var bestilt gjennom Gryting Saga i Gjerstad, som hadde fått platene fra Plannja i Sverige. Disse viste seg å være tilsvarende helt like de gamle platene som hadde stått på innhuset. Dessverre hadde produsenten sendt en plate for lite, som nå er etterbestilt og vil bli innstallert når en får den, og på grunn av dette ble det påsatt en av de gamle rustne bølgeblikksplatene som stod på innhuset. 

Dagen skulle også bli flott da prosjekt "Innhus, del 1 av 2" ble ferdig ved at fantastisk fine håndlagde vinduene fra Visedal Snekkerverksted i Gjerstad ble satt inn. 

TIRSDAG

Arbeidet med vinduskarmene på innhuset og kledningen på uthuset fortsatte av Lars N. Løvdal og Lars I. Abrahamsen i Sollie Bygg AS.  

ONSDAG

Dagene mot avreise tilbake til USA går raskere og raskere, og arbeidet med å pakke sammen for vinteren startet. Stillaset på innhuset ble fjernet, pakket sammen og lagret. Innhuset var nå helt ferdig for høsten og denne delen av prosjektet ferdigstilt. 

Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte arbeidet med kledningen på uthuset. På nordsiden av uthuset var store deler av den nedre del av kledningen totalt ødelagt med store råteskader. Dette ønsket Sollie Bygg AS å løse med å sette inn et ekstra bord mellom nederste og nest nederste svill, slik at det ble enklere å feste kledningen og slik at en kunne få lagt inn en zink plate mellom kledningen og svillene. Dette for å beskytte svillene mer, men også for på en fin måte å kunne vise for allmenheten hvordan kledningens tilstand var før istandsettingen startet. 

Vi fikk også et hyggelig besøk av arkitekt Knut Tronstad som kom for å se på terrenget og plasseringen av et eventuelt nybygg på eiendommen, slik at det er enklere å bli boende en stund i Lia når en først er hjemme.  

Det ble også tid til å få høvlet et par 4x4 stokker som skulle brukes dagen etter til å støtte opp nordøst veggen, der det kun var satt inn en stolpe mellom øverste og nest øverste sville. Dette hadde medført at nest øverste sville hadde blitt påført et stort press og "sunket/bendt" seg. 

TORSDAG

Dagen startet først med befaring fra Kragerø Brønnboring, som ville se om det lot seg gjøre for en 10 tons maskin å komme seg ned til Lia. Veien er ikke bred og med vanlige maskiner lar det seg ikke gjøre. Men han hadde kollegaer som hadde smalere maskiner, som kanskje ville ha en mulighet. Om de kan klare det er fortsatt ukjent. 

Videre fortsatte dagen med en befaring fra Ragnhild Dietrichson i Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke. Hun hadde ikke vært der siden i fjor, og så nok litt forskjell. Positivitet fra myndighetene sin side er alltid hyggelig og prosessen i Lia har lært oss at de er mer en ressurs og rådgiver, enn noen en bør bekymre seg for å innvolvere. 

Sammen med Kulturminnevernseksjonen vil vi trolig i løpet av 2017 arrangere et gratis kurs/dugnad med instruktør, hvor en lærer å lage håndkløyvde takstikker for innhuset. Mer informasjon kommer eventuelt senere. 

Mens jeg pratet, så jobbet Sollie Bygg AS med å få fullføre vindskibordene på bygget, samt fortsette arbeidet med kledningen/zinkplatene på uthusets nordre del. Det hele blir bare så fint.  

FREDAG

Så var dagen her, tiden for Lars N. Løvdal og Sollie Bygg AS å pakke sakene for denne gang og ta helgen, før et nytt prosjekt starter opp på mandagen. 

Vi har fulgt prosessen på nært hold både på innhuset og uthuset, og enkelte dager og tider har vært mer utfordrende enn andre, men arbeidet, kvaliteten, respekten, interessen for gammelt og prisene til Sollie Bygg AS er uten tvil noe vi kan anbefale alle andre. 

Dagen ble velfortjent avsluttet noe tidligere for Lars N. Løvdal og Arvid Sollie ved at alt arbeidsutstyr og stillas ble fraktet ut og hjem, mens jeg fikk god hjelp fra mamma og pappa til å rydde materialer og gjøre dette klart for å stå ute over vinteren. 

Nå som vi med glede kan si at Husmannsplassen Lia er reddet fra å falle sammen, så skal det bli godt med en liten pause, før vi legger planer og gleder oss til neste år når vi da starter opp med å sette istand bygningsmassene innvendig. 

For nå, mange tusen takk til Sollie Bygg AS og spesielt Lars N. Løvdal, Arvid Sollie og Lars I. Abrahamsen, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, Visedal Snekkerverksted, Knut Tronstad, Gryting Saga, Bjordammen AS, lafter Hans Petter Musum, Grimsland Montasje AS, Olav Magnus Lunden, Torbjørn Lunden, Jens Trydal, mamma og pappa, med flere. 

Ha en god vinter!

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-7. oktober

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til en "Lia Fri" helg, der det ble skarvejakt i Risør skjærgården sammen med noen gode gamle venner fra barndommen, mens søndags kvelden ble avsluttet med et annet hyggelig besøk nede i Lia. 

MANDAG

En fantastisk fin mandag å våkne opp til, med lave morgentemperaturer og fantastisk vær. Sollie Bygg AS stilte opp med en ekstra mann, Lars Ivar Abrahamsen, i tillegg til Lars N. Løvdal som har vært der hele tiden. 

Mens de fikk lagt asfaltpapp og lektet tilbygget på uthuset, tok vi av resten av "Brekka steina" på østsiden av uthustaket. Disse ble i stor grad tatt med på en forsiktig måte, for deretter å få fjernet all mosen som hadde samlet seg opp etter år med tett vegetasjon rundt, dette i hovedsak med hjelp av stålbørste. Disse ble sålagt til side. Etter å ha fått det antallet vi ønsket, så satte vi av 50 stein som vi lagrer og som kan brukes som reservestein i fremtiden. De dårlige steina ble kastet igjennom et allerede eksisterende hull i taket og ned i løa, hvor der vil bli lagt gulv i løpet av 2017. 

Deretter ble hele østsiden av uthustaket lappet med nye håndkløyvde takstikker av gran, som delvis kom fra Gjerstad Historielag og en god del som Sollie Bygg og vi lagde sammen på Håndverksdagene på Næs Jernverk i juni. Stikkene ble der det var hull i det gamle sponet, lagt oppå og spikret fast til lektene. Dette for å unngå å skade de gamle og originale takstikkene. Langs kantene der det ikke fantes gamle stikker, ble det lagt tett i tett. 

Dagen endte hyggelig da vi fikk en telefon fra Jonny fra Visedal Snekkerverksted om at vinduene var ferdige fra glassmesteren og kunne hentes. Et fantastisk flott håndverk utført kun en kilometer i luftlinje fra Husmannsplassen Lia. 

TIRSDAG

Tirsdagen gikk i all hovedsak med til taket. Sollie Bygg fikk reparert ødelagte side- og kantbord, og gjort alt klart for lekting og pålegging av bølgeblikksplater. 

Under arbeidet med taket ble det raskt funnet at det spesielt på vestsiden var benyttet en del tynne høvlet spon ifm reperasjoner av skadet håndkløyvd takstikker. 

Videre kom alle vinduene ned til Lia ved hjelp av fysisk manuel tralle transport utført av mamma og pappa. 

ONSDAG

Så ble uthusets østside helt vanntett - En vannvittig god følelse etter mye pirkearbeid med konstruksjonen der en fra dag til dag nesten ikke kunne se noen forskjell. Før bølgeblikksplatene ble lagt på, så ble det lektet med tykke lekter av malmfuru. 

I forrige uke ble det gitt tillatelse til å sette inn takrenner av Norsk Kulturminnefond, men etter samtale med en lokal blikkenslager, så ble det bestemt å avvente å sette inn takrennefestene før til våren igjen. 

Som sagt er Sollie Bygg flinke med gamle bygg, men de gjør også mye arbeid med nytt og moderne. Deriblant så setter de for tiden opp en hytte på et sted i skjærgården tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, som Arvid Sollie ønsket å vise oss. Derfor ble det et par timer borte i fra Lia, med omvisning og hyggelig prat. En fantastisk beliggenhet og hytte med utrolig flotte detaljer. 

TORSDAG

Nok en spennende dag som startet tidlig, med fortsatt arbeid på uthustaket og med mer graving i Lia. Det er planlagt et nytt bygg på eiendommen og for å unngå sprengning og for mye skader i terrenget, fikk vi inn veldig god gravemaskinhjelp for å sjekke grunnforholdene. Fjell ble funnet, altifra rett ved jordoverflaten til 2 meter dypt. 

I forbindelse med arbeidet på uthustaket, fant Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg nok en råtten sville/takås, ved låvebrua, som måtte byttes. Dette satte en brems på hvor mye de fikk gjort på takets vestside. Allikevel ble takets sider og nedre del istandsatt og gjort klar for lekting. Vi fylte inn med takstikker der dette manglet. 

Vi fikk også et veldig hyggelig besøk av en venn og hans sønn på ni måneder. I Lia er det lett å finne ting å aktivisere barn med, og nok en gang ble ei flis vinneren. I tillegg ble det bleieskift, trolig det første i Lia på rundt 100 år. 

FREDAG

En ikke altfor lang arbeidsdag, men uthusets vestside ble ferdig lektet og gjort klart for bølgeblikksplater på mandag. Videre ble tilbygget påsatt de pussa "Brekkasteina". Fra all gravingen i går ble det funnet veldig mange fine naturlige stein som ble hentet og benyttet som støtte og mur under bunnsvillene i uthuset. 

Vi fikk også et hyggelig familiebesøk som tok turen innom i Lia, noe eldre enn gårsdagens besøk og det som aktiviserte disse var boller, frisk flott Gjerstadskau og takstikker som lå i vannbad. 

Da er det snart helgen, selv om mye av helgen vil bli bruk i Lia for å få uthuset klart for vinteren. 

Inntil neste uke, ha en riktig god helg alle sammen!

Reportasje i Agderposten

Disse Kulturminnene skal reddes

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2015 kom det inn 902 søknader om i alt 229 millioner kroner, fra hele landet.

Fra Aust-Agder kom det 33 søknader til årets behandling, med et søknadsbeløp på til sammen 6,9 millioner kroner. 

Nesten 80 millioner kroner deles ut til 451 prosjekter i 2016.

- Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er dette svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i en pressemelding.

 Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Prioriterer næringsuitvikling

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for næringsutvikling høyt.

Blant prosjektene i Aust-Agder er Berli gård i Grimstad, hvor den populære TV2-serien Farmen ble spilt inn i 2013. 

- Lavterskeltilbud

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

- Kulturminnefondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Jeg er derfor veldig glad for at Kulturminnefondet for inneværende år kan fordele over 70 millioner i tilskudd. Dette er viktige bidrag for å forhindre at kulturminner går tapt, det gir eiere en motivasjon for å sette i stand bygninger, og innebærer i tillegg at rammebetingelsene for private eiere bedres, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i pressemeldingen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtte fra Kulturminnefondet.

Blir reddet

Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

- Kulturminnefondet anslår at midlene har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats. Dette viser hvor stor betydning den frivillige innsatsen har. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de frivillige som gjør en formidabel innsats for å ta vare på vår felles kulturarv, avslutter Helgesen.

Disse får støtte i Aust-Agder

  • Linder Slakteri i Tvedestrand, tilskudd: 60.000,-

  • Odden 41, Lyngør i Tvedestrand, tilskudd: 47.500,-

  • Bevaring av lysthus i Risør, tilskudd: 50.000,-

  • Autentisk småbruk anno 1865, Barmen i Risør, tilskudd: 70.000,-

  • Stabbur/lopt Utistog i Bykle, tilskudd: 91.000,-

  • Stabbur Skomedal i Bygland, tilskudd: 81.000,-

  • Bu Skakestøyl i Bygland, tilskudd: 10.000,-

  • Støylsbu, Presthomman i Bygland, tilskudd: 60.000,-

  • Bryggerhus, Østebø i Risør, tilskudd: 196.000,-

  • Husmannsplassen Lia i Gjerstad , tilskudd: 243.000,-

  • Tak Måneveien 4/ Hovedgt 67 i Tvedestrand, tilskudd: 174.500,-

  • Berli Gård i Grimstad, tilskudd: 174.000,-

  • Lenas bakke 16, Vrengen i Arendal, tilskudd: 341.000,-

  • Fjøs «Solberg» Bota i Arendal, tilskudd: 290.000,-

  • Prestegaten 5 A i Risør, tilskudd: 109.000,-

  • Driftsbygning i Lyngør, Tvedestrand, tilskudd: 150.000,-

  • Skreland, uthus og løe i Bygland, tilskudd: 95.000,-

  • Narvika skøyta Hellø i Risør, tilskudd: 296.000,-

Norsk kulturminnefond

  • Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

  • Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

  • Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Hele artikkelen kan leses her.

Mer om tilsagnene til lokale kulturminner i media

At lokale kulturminner i både Gjerstad og Risør har fått tilsagn om økonomisk støtte fra fylket og Norsk Kulturminnefond har den siste tiden fått mye oppmerksomhet. Det er hyggelig, for det gjøres mye godt håndverk på det lokale plan som sjelden får noen oppmerksomhet. 

Vi håper vi gjennom denne bloggen kan hjelpe og motivere også andre til å søke om støtte til sine prosjekt. Ting kan gjerne ta litt tid, men har du ikke voldsomt hastverk kan det være ting å hente fra interesserte fagfolk blant fylket, fond og lokale håndverkere.

Torsdag 7. april 2016 var det på ny en stor artikkel i Aust-Agder Blad hvor det ble nevnt hvilke prosjekter som var gitt tilsagn om støtte fra Norsk Kulturminnefond. 

Klikk på bildene for å se hele artikkelen. Artikkelen kan også leses på www.austagderblad.no. 

Nettstedet iGjerstad.no har også publisert en fin artikkel om tilsagnet, se linken her for å lese hele artikkelen.

Har du spørsmål i forhold til Husmannsplassen Lia, så er det bare å ta kontakt via kontaktsiden på denne nettsiden.

Reportasje i Aust-Agder Blad

 
 

Tilskudd til Husmannsplassen

Eierne av Husmannsplassen Lia har fått tilskudd av Aust-Agder fylkeskommune til å istandsette kulturminnet.

Tilskuddet til Husmannsplassen Lia i Gjerstad er på 30.000,- kroner. Det ble kjent tidligere denne måneden. Fylkeskommunen fikk inn totalt 35 søknader og skulle fordele totalt 790.000,- kroner. Landsverk og kona Nancy Ciancio, som til daglig bor i Colorado i USA, kjøpte gården av Tom-Cato Marcussen i 2014 for 130.000,- kroner. 

Husmannsplassen Lia skal ha blitt bygget mellom 1775-1799 av Halvor Andersen. Historien forteller at han gikk til fots fra Furelanda vest for Bodø til Lunde gårdene i Gjerstad, hvor han fikk seg arbeid. Han ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdotter, før de slo seg ned i Lia som var husmannsplass under Melås frem til på begynnelsen av 1900-tallet da plassen ble skilt ut. Det finnes i dag mange etterkommere fra plassen i USA. Om der finnes etterkommere i Norge er trolig, men fortsatt uklart, skrev Torgrim Landsverk i en e-post i fjor sommer. 

Landsverk forteller at de har søkt om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond og håper på positivt svar før sommeren.

© 2014 - 2018 • Husmannsplassen Lia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Weejuns Design