Filtering by Tag: Aust-Agder

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om midler til Husmannsplassen Lia

Våknet til en hyggelig melding fra Norge og våre håndverkere i Sollie Bygg AS, som hadde sjekket Norsk Kulturminnefond sine nettsider og sett at vi også i år var innvilget støtte. Norsk Kulturminnefond har gitt tilsagn om totalt 170 000,- kr i tilskudd for fullføringen av istandsetting av de to bygningene på Husmannsplassen Lia i Gjerstad.  

Totalt er det budsjettert en kostnad på totalt 335 000,- kr for fullføringen av istandsettelsen av Husmannsplassen Lia, innvendig og fullføring av utvendig istandsettelse. At fondet har gitt tilsagn om dekke fullt ut det en søkte om, 50% av de budsjetterte kostnadene, er særdeles hyggelig og viser hvilket viktig kulturminne Lia er, ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt.

Vilkårene for midlene er fortsatt ikke mottatt, men for innhuset så er det planlagt lagt håndkløyvde spon på taket, innvendig settes grua istand og gulv/lister fikses, samt at det males. I uthuset så settes tømmerkassa/fjøset istand, låvebru settes istand, gulv legges i løa og settes istand andre steder i bygget. Videre settes utedo og dører istand.

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2016 kom det inn 1241 søknader om i alt 340 millioner kroner, fra hele landet. Nesten 100 millioner kroner deles ut til prosjekter i 2017.

– Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er det svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier en tilfreds Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for fremtidig bruk svært høyt.

660 saker er nå ferdig behandlet, og 243 har fått innvilget støtte. De prosjektene som har fått midler så langt, er prosjekter med tilskudd under 200.000 kroner. Prosjektene er fra hele landet, men flest i Sør-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste verktøy for bevaring av verneverdige kulturminner, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

– Kulturminnefondet gjør en stor og viktig jobb for landets kulturminner. Uten fondet ville Norge vært mye fattigere på verneverdige bygninger. En krone fra kulturminnefondet utløser tre kroner fra private, og mange gjør en imponerende innsats for å stanse forfallet og sette i stand eiendommer. Regjeringen og samarbeidspartiene har styrket bevilgningen til kulturminnefondet vesentlig de seneste årene. Pengene har også bidratt til at mange kan drive næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminnene. Dette er offentlig og privat samarbeid på sitt beste, sier Helgesen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Kulturminnefondet. Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

De resterende prosjektene behandles i Kulturminnefondets styre i mars, og alle tildelinger for 2017 blir da klare. 

Igjen, dette er utrolig hyggelig og vi som eiere er utrolig glade for at myndighetene ser viktigheten av å fullføre arbeidet med å få Husmannsplassen Lia istandsatt. Vi regner med å starte opp arbeidet igjen i mai og er mer enn klare for å starte istandsettingen sammen med dyktige lokale fagfolk.  

Tusen takk!

Reportasje i Agderposten

Disse Kulturminnene skal reddes

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2015 kom det inn 902 søknader om i alt 229 millioner kroner, fra hele landet.

Fra Aust-Agder kom det 33 søknader til årets behandling, med et søknadsbeløp på til sammen 6,9 millioner kroner. 

Nesten 80 millioner kroner deles ut til 451 prosjekter i 2016.

- Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er dette svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet i en pressemelding.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Uthuset på husmannsplassen Lia i Gjerstad er antakelig fra slutten av 1800-tallet, og får 150.000 til utskifting av tak, oppretting av konstruksjon og utbedring av råteskader.

Prioriterer næringsuitvikling

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for næringsutvikling høyt.

Blant prosjektene i Aust-Agder er Berli gård i Grimstad, hvor den populære TV2-serien Farmen ble spilt inn i 2013. 

- Lavterskeltilbud

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

- Kulturminnefondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Jeg er derfor veldig glad for at Kulturminnefondet for inneværende år kan fordele over 70 millioner i tilskudd. Dette er viktige bidrag for å forhindre at kulturminner går tapt, det gir eiere en motivasjon for å sette i stand bygninger, og innebærer i tillegg at rammebetingelsene for private eiere bedres, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen i pressemeldingen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtte fra Kulturminnefondet.

Blir reddet

Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

- Kulturminnefondet anslår at midlene har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats. Dette viser hvor stor betydning den frivillige innsatsen har. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de frivillige som gjør en formidabel innsats for å ta vare på vår felles kulturarv, avslutter Helgesen.

Disse får støtte i Aust-Agder

  • Linder Slakteri i Tvedestrand, tilskudd: 60.000,-

  • Odden 41, Lyngør i Tvedestrand, tilskudd: 47.500,-

  • Bevaring av lysthus i Risør, tilskudd: 50.000,-

  • Autentisk småbruk anno 1865, Barmen i Risør, tilskudd: 70.000,-

  • Stabbur/lopt Utistog i Bykle, tilskudd: 91.000,-

  • Stabbur Skomedal i Bygland, tilskudd: 81.000,-

  • Bu Skakestøyl i Bygland, tilskudd: 10.000,-

  • Støylsbu, Presthomman i Bygland, tilskudd: 60.000,-

  • Bryggerhus, Østebø i Risør, tilskudd: 196.000,-

  • Husmannsplassen Lia i Gjerstad , tilskudd: 243.000,-

  • Tak Måneveien 4/ Hovedgt 67 i Tvedestrand, tilskudd: 174.500,-

  • Berli Gård i Grimstad, tilskudd: 174.000,-

  • Lenas bakke 16, Vrengen i Arendal, tilskudd: 341.000,-

  • Fjøs «Solberg» Bota i Arendal, tilskudd: 290.000,-

  • Prestegaten 5 A i Risør, tilskudd: 109.000,-

  • Driftsbygning i Lyngør, Tvedestrand, tilskudd: 150.000,-

  • Skreland, uthus og løe i Bygland, tilskudd: 95.000,-

  • Narvika skøyta Hellø i Risør, tilskudd: 296.000,-

Norsk kulturminnefond

  • Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner.

  • Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

  • Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Hele artikkelen kan leses her.

© 2014 - 2019 • Husmannsplassen Lia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Weejuns Design