Filtering by Tag: Eivind Dalseg

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

24.-27. mai 2016

En arbeidsuke er over og freden har senket seg i Lia for denne gang. Mandagen startet med plaskregn, mens Sollie Bygg fikk etablert seg på arbeidsplassen sin. Dagen etter ble bunnstokken på sørsiden av innhuset satt i stand ved at ca halve stokken måtte byttes ut med en ny stokk fra Gryting skogene på Sunde bru i Gjerstad. 

Arbeiderne Hans Petter Musum fra Snåsa i Trøndelag og Lars Løvdal uttalte at kvaliteten på tømmeret som var hentet fra Gryting skog og bearbeidet på Gryting Saga var av veldig god kvalitet, utifra det de hadde sett av Sørlandsskog fra tidligere. 

Samtidig med at de har arbeidet på bygningsmassen har vi fraktet tømmer og planker på ATV med tilhenger dagen lang hele uka. Det har vært en langsom prosess grunnet veiforhold og tyngden på materialene, som igjen kan medføre noe usikker kjøring. Vi har videre drenert et område rundt uthuset, der jord stod opptil langt over husveggene, alt utført for hånd.

Onsdagen ble stokk nummer to fra undersiden byttet ut. Denne var i sin helhet av så dårlig kvalitet, slik at ingenting av det gamle kunne brukes. 

Torsdag ble stokk nummer tre påbegynt. Her ble det i tillegg lagt på en halvstokk, for å fylle inn rommet til neste stokk. Også stokk tre ble byttet ut i sin helhet, grunnet store råteskader på den gamle. Det har vært tydlig at folket i Lia før i tiden hadde smått med muligheter for ordentlig rehabilitering av bygningsmassen. En finner utrolig mange løsninger der en har halvsponet og benyttet materialer av annen kvalitet og type. De brukte trolig det de hadde eller fikk fra andre.

Denne dagen var også begivenhetsrik i forhold til masse besøkende og et verdifult funn. Under befaring med Arvid Sollie på loftet ble det funnet to gamle vinduer, som trolig er enda eldre enn de som ble funnet i uthuset noen uker tidligere og som trolig har sittet i innhuset. Disse vil blir levert til Visedal Snekkerverksted her i Gjerstad for istandsetting/kopiering.  

Videre kom en journalist fra Aust-Agder Blad på besøk for et intervju, deretter kom Eivind Dalseg fra Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder på befaring, for å se på status i arbeidet og for å høre om vi hadde noen spørsmål. I en slik prosess har en alltid spørsmål, så det var hyggelig. Og om ikke det var nok, så kom jaggu også kulturkonsulenten Randi Lundvall i Gjerstad kommune på befaring sammen med tidligere kommunepolitiker Kai Ove Sandåker. Hun jobbet med kommunens kulturminnevernplan, og vi håper selvfølgelig at Husmannsplassen Lia vil bli en del av den.

Fredagen ble avsluttet med mer frakt av materialer og fullføring av stokk tre, samt mer dreneringsarbeid rundt uthuset. En flott veke er over og vi håper neste blir like fin som denne!

Ha en god helg!

 

Klikk på bildene over for å få se dem i original størrelse.

© 2014 - 2019 • Husmannsplassen Lia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Weejuns Design