Filtering by Tag: Gjerstad kommune

Opprettelse av Verneprisen for Gjerstad kommune vedtatt

Gjerstad kommune vedtok enstemmig i Formannskapet (Sak PS 18/67) den 28. august 2018 å opprette en egen Vernepris der vinnerne belønnes for god innsats for å ta vare på gamle eiendommer, tradisjonshåndverksmetoder og godt kulturlandskapsskjøtsel. 

Prisen kom som et initiativ frå oss på Husmannsplassen, etter at vi 20. juni 2018 ble tildelt Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris for 2018. Prisen var på 40.000,- kr, og vi bestemte oss for å donere halvparten av dette beløpet til oppstart av en ny Vernepris for innbyggerne i Gjerstad kommune. Vi mente at det ville kunne skape positivitet og engasjement i forhold til bygningsvern, tradisjonshåndverk og kulturlandskapsskjøtsel i kommunen, med de positive ringvirkninger vi tror dette kan få. Alle områdene som denne prisen skal dekke er i dag på vei nedover og har liten status, og en risikerer å miste mye god kunnskap som våre forfedre over flere hundre år har tillært seg og brukt. Det er dessverre i dag liten anerkjennelse/kunnskap om at gamle bygg faktisk er unike, robuste og miljøvennlige.

Prisen deles ut årlig, på den årlige kulturkvelden i Gjerstad kommune, som normalt arrangeres i november. Dette er kriteriene for prisen:

 

RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNES VERNEPRIS
 

Vedtatt av Gjerstad kommunestyre, 28. august 2018.

1. Gjerstad kommune lyser hvert år ut en vernepris. Kommunestyret fastsetter i budsjettsammenheng hvor stort beløp som skal utdeles. Formannskapet fatter vedtak om hvem prisen tildeles. Dersom det ikke finnes verdige kandidater, kan utdelingen sløyfes for dette året.

2. Formålet med verneprisen er å stimulere til vern av kulturhistoriske-, arkitektoniske og kulturlandskapsverdier i hele Gjerstad kommune, og skal tildeles for særlig fortjenestefull innsats.

3. Prisen kan tildeles for:

    a) God pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg med respekt for egenart og miljøverdi.

    b) Omfattende rehabilitering, påbygging eller ombygging av enkelthus eller anlegg som har verneverdi. Det må her legges vekt på at planene har tatt tilstrekkelig hensyn til de antikvariske verdier knyttet til det opprinnelige anlegget. Det legges vekt på at eldre bygninger skal kunne fungere som bolig eller benyttes til annen virksomhet. 

    c) Nybygg, enten enkeltbygg, eller gruppering av bygninger i verneverdige bygningsmiljøer. Det skal legges vekt på at prosjektene gjennom utforming og tilpasning til sted og miljø skal være med på å heve den allmenne byggeskikk. Vern og istandsettelse av kulturlandskapselementer i en miljømessig sammenheng tillegges vekt. 

    d) Omfattende arbeid med å restaurere, istandsette, og vedlikeholde kulturlandskap, kulturlandskapselementer som hager, rydningsrøyser, gamle ferdselsårer, trapper, og lignende. 

    e) Lokale håndverkere som på et imponerende vis har tillært seg tradisjonshåndverksmetoder og i det daglige arbeidet bruker denne kunnskapen i sitt daglige virke slik at disse metodene benyttes og videreføres. 

4. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. 

5. Kommunen utlyser prisen i Aust-Agder Blad og på igjerstad.no, i tillegg til på kommunens nettside, med frist for innsendelse av forslag. Organisasjoner og privatpersoner kan sende inn forslag.

6. Offentliggjøring og overrekelse av prisen finner sted i forbindelse med kommunens kulturkveld som normalt arrangeres første halvdel av november. Etter offentliggjøringen skal det sendes en pressemelding til lokale og regionale medier, samt aktører innenfor de regionale bygningsvernmyndighetene, hvor mottaker og begrunnelse for verneprisen offentliggjøres. I tillegg skal det offentliggjøres på kommunens nettside og i sosiale medier. 

PRISEN:
Mottakeren av Gjerstad kommunes Vernepris tildeles blomsterbukett, et diplom, og minimum kr. 5.000,-. 

NOMINERE:
Har du en god kandidat som kunne fortjent denne Verneprise, send en e-post til post@gjerstad.kommune.no og merk e-posten med "Forslag - Verneprisen for Gjerstad kommune - 2018". Frist for å nominere en kandidat for gjeldene år er,  30. september 2018. 

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-23. september 2016

Da er tiden for uthuset kommet og jeg kom til Norge for ca tre uker siden. Nancy måtte dessverre bli igjen pga mye arbeid og vanskeligheter med å finne god arbeidshjelp mens vi ville vært borte. Det store internetet har også vært borte og var litt av årsaken til at jeg ikke har fått postet noen nyheter fra Lia de siste ukene. 

Turen til mitt andre hjem gikk via New York, Gardermoen og Oslo S. Derfra med tog til heimbygda, Gjerstad. Etter cirka 28 timers reise var det godt å finne senga.

Sommeren må tydeligvis ha vært fuktig og frodig i sommer, for i Lia var der blitt høyt grass, selv om det siste vi gjorde var å slå. Uansett, det var godt å se plassen igjen og gleden var stor for å få startet opp arbeidet igjen.

 

Forberedelser, kulturlandskapspleie og vedlikehold av turstinettet

På grunn av store arbeidsmengder for Sollie Bygg AS, så blei oppstarten av istandsettingen av uthuset noe utsatt. Men selv om de ikke fikk startet som planlagt så har der vært nok å gjøre på, slik som å pleie kulturlandskapet på Melås like ved, samt slå gresset og brenne opp gammelt kvist i Lia, og å få ryddet og vedlikeholdt stinettet mellom Landsverk, Bjellås, Trevoll, Melås, Mostad og Bråten. Fikk også en kjapp titt på vinduene fra Visedal Snekkerverksted som snart er ferdige for innhuset. 

 

Uthuset - Vurderinger og skader

Kulturminnefondet sa i våres følgende om uthuset da tilsagnet ble gitt for uthuset:

"Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som et kulturminne. Lia er en autentisk husmannsplass og det er sjelden man kommer over slike plasser i dag. Denne plassen formidler en sosialhistorie og arkitekturhistorie om en enkel tilværelse med trinnvise ombygginger fra den gang Lia ble oppført." og "Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter."

Det var allerede klart da vi startet at arbeidet ville bli omfattende, men etter tre uker tror vi nok at vi kan si at arbeidet har vært mer tidkrevende enn først anntatt. Bærebjelker, sviller og stolper som først var antatt som litt dårlige, var egentlig totalt råtne og ubrukelige. Disse var også mye av årsaken til at bygget hadde sunket på nordsiden og til at møna med mer langtfra stod vannrett. 

Etter tre uker jobber vi fortsatt med sviller, stolper, skråspenn med mer, som alle har måttet blitt skiftet ut, da ved å skjøte nye friske biter inn, for å unngå at en skifter gammelt tømmer som er sterkere enn noen gang. 

Videre har bygget blitt stroppet og jekket sammen og selv om bygget aldri vil bli helt i vater, så ser en nå en mye rettere bygning i forhold til hvordan bygningen fremstod da vi begynte. Bildene under vil si mer enn ord kan, men at bygningen fortsatt stod da vi begynte arbeidet har vært mye takket veldig gode byggematerialer da bygget ble bygget, samt mange klyper flaks. 

I følge boken Norges Bebyggelse, så ble uthuset oppført i 1910-1911. Men på innsiden av en av stolpene, ble det funnet innskåret det som ligner mest på "1909", altså litt tidligere enn det som er kjent tidligere.

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og stolper i løa

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og skråspenn ved låvebru

 

Uthuset - Arbeid med sviller mer mer over gang, tilbygg og utedo

 

Kulturminnedagene 2016 ble i år arrangert i Lia

18. September 2016 ble Gjerstad kommune sine kulturminnedager arrangert på Husmannsplassen Lia i Gjerstad. Det var åpent fra klokken 1200 til klokken 1700, og det ble servert gratis vafler. Tilsammen 20 personer møtte, og yngste besøkende var 36 år og eldste besøkende var 94 år gammel. 

Sistnevnte er bosatt i Lunde i Telemark og hadde fått med seg at det skulle være kulturminnedagene i Lia. Så hun fikk med seg sin datter som bor i Sandefjord og kjørte til Gjerstad med rulator og krykker, i håp om å komme til Lia. Hun vokste opp på en av nabogårdene og husket som liten at hun ofte var oppe i Lia og lekte med blant annet Agnes Osmunddalen, og hadde et stort ønske om å få se Lia igjen. 

Utenfor allfarvei, tok vi henne med på ATV'en og kjørte ned til Lia. Vel, siste delen ville hun gå selv og opp ville hun også gå et godt stykke alene. 

 

God helg ønskes dere alle og neste istandsettingsrapport kommer om en ukes tid. 

6.-10. juni 2016

Sommerværet fortsetter med nok en vakker arbeidsuke. Selv om det kanskje ikke er mulig å se de store forskjellene fra forrige uke, så har ting skjedd.

MANDAG

Siden mye arbeid gjennstod på tømra bak peisen, så kunne vi ikke få på resten av taket. Istandsettingen av tømra er en tidkrevende prosess - Deler er noe enklere enn andre og noe er avhengig av de råtne stokkens størrelse og form. Etter arbeidet med pipa forrige fredag og i helga som var, så ser leirepussen på baksiden nå mye fastere og bedre ut. 

Dagen gikk i hovedsak med til tømmerarbeid, og etterhvert som Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fikk inn en stokk, fyllte jeg inn med stein og leire/sand blanding mellom baksiden av peisen og tømra. Jeg hadde også en tur innom Gryting Saga på Sundebru, der vi fikk hentet resten av kledningsbordene og lagt disse på plass med strø slik at de kunne tørke ferdig. 

TIRSDAG

Nok en fantastisk arbeidsdag, der Lars fortsatte arbeidet med neste stokk og novendene, mens jeg lagde en "grafitti" med innitialene "NT 2016" (Nancy Torgrim 2016) på en av de nye stokkene på sørveggen. Forhåpentligvis vil de som eier stedet om 200 år se hvilket arbeid som ble gjort i 2016. 

Brukte ellers dagen til å rydde og jobbe med dreneringen på baksiden av uthuset som vi begynner på i august. I jorden ble det funnet en gammel lysbryter og en naken kvinnefigur av alle ting. Fikk ellers slått området rundt husene, samt den merkede stien til Melåshøgdene hvor den kjente Melåslinda som ble brukt som sjømerke stod og fallt ned i 1868. I 2003 plantet Margit og Ivar Landsverk, Inger Johanne og Jørgen Barland, Vigdis Ellefsen, og Haldis og Olav Landsverk, - En ny lind på stedet hvor den gamle stod. 

ONSDAG

Onsdagen fortsatte en arbeidet med istandsettingen av den råtne tømra på baksiden av peisen. Da vi åpnet opp kledningen i august i fjor og tok av plast og asfaltpappen som stod inntil tømra, ble en møtt av et stort stokkmaur reir. Men også i disse dager blir en møtt av de merkligste ting, slik som et sneglehus som vi trodde trivdes best i fuktige områder. Forhåpentligvis vil vi ikke se slikt etter at renoveringen er ferdig. 

Etter besøket av Visedal Snekkerverksted ved Jonny Vindfjell i forrige uke, ble det klart at sør vinduet som hadde stått der tidligere var lavere enn det som stod der i dag. Det var også klare spor etter karmen fra det gamle vinduet. Siden dette var lavere, måtte vi sette inn foringer i nedre og øvre del av vinduet, slik at det nye vinduet skal passe. 

Deler av tørrmur arbeidet bak uthuset ble også ferdig og dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å holde jord og stein som kommer ovenfra vil stoppe der, og at området nært veggen derfor vil holde seg tørr og fin. 

TORSDAG

Vinduet på vest siden har vi ikke tatt ut tidligere og vi var spente på om vi ville finne tegn etter andre vinduskarmer eller annet. Det ble ikke funnet tegn til at vinduer med andre størrelse hadde stått i vinduet, slik en fant i sør vinduet. Vest vinduet hadde en karm som var 100 cm bredt og 110 cm høyt, mens sør vinduet hadde en karm som var 107 cm bredt og 95 1/2 cm høyt. Selv om dette var litt overraskende så har vi blitt forklart fra flere hold at det var relativt vanlig at en hadde vinduer av forskjellige størrelser, og det stemmer nok godt spesielt på en husmannsplass som dette der en trolig brukte det en hadde eller fikk fra andre. Det blir derfor laget to hvite vinduer der hvert vindu har seks små vinduer slik som vist på bildene i forrige ukes blogg. Vinduene blir videre et fasa, der den ene siden er låst i karmen, mens det andre vinduet vil ha mulighet til å åpnes - også dette slik det var på den tiden de var nye - trolig på slutten av 1800-tallet. 

Tørrmuren på nordsiden av uthuset ble også ferdig, med en utgjevnet liten sti i den bratte skråningen frem til låvebrua som har fallt sammen. 

Arbeid med tømra fortsatte og grunnet mye råte på et par av stokkene på gavlsiden, så har en fått litt ekstra arbeid. Arbeidet i dag gikk med på å lage en hel knute i tømra. Det er mange løse novender som har blitt satt inn, slik at det er bra å få et hjørne som binder det sammen med en ordentlig knute. 

FREDAG

Om alt går etter planen vil en starte å kle de tre veggene som skal kles i løpet av neste uke. Derfor tok vi runden rundt og tok bilder av alle de innskjeringene i tømra som vi kunne finne. Har noen kunnskap om hvem disse innskjeringene tilhører, så hører vi veldig gjerne ifra deg. 

Ellers gikk også fredagen med på å jobbe med tømra på nordsiden og gavlsiden. Under jobben ble det funnet en liten "flis" som kunne se ut som en del av en gammel håndkløyvd takspon. I følge SEFRAK registreringen så benyttet de håndkløyvd takspon i Lia frem til 1936, da bølgeblikksplater tok over. Det hadde vært utrolig gøy å få lagt håndkløyvd spon på taket igjen, spesielt når en vet at spon med høy kvalitet vil ligge fint på taket til lenge etter at vi er gått bort (opptil 80 års levetid har en blitt fortalt). 

På vei fra stegeverkskurs på Kristiandsand Museum i Vest-Agder, tok tømrer Hans-Petter Musum turen innom Lia. Under befaringen fikk han øye på noen spesielle firkanta knytninger mellom laftestokkene på den øvre delen av gavlsiden. Dette var noe han ikke hadde sett før, så om noen andre har kunnskap om dette, så ta gjerne kontakt.

Til neste uke håper vi på å få inn raftestokken (topp stokken) og satt inn taket før regnet muligens kommer. Vi håper videre at en får kledd store deler av huset. 

Må ellers avslutte med å vise noen fantastisk flotte flybilder som vi fikk fra Finn Pettersen i Gjerstad kommune, etter at han var i Lia på befaring i forrige uke. Bildene er tatt i 1957 og 1971 og viser hvor fantastisk flott kulturlandskapet må ha vært på den tiden. Det blir en stor oppgave å få ryddet landskapet slik, men alt er mulig om en får dyr på beite og en selv legger ned en stor ryddejobb og holder dette vedlike.

God helg!

29. mai - 3. juni 2016

Da var nok en uke passert og vi i Lia har hatt nok en travel, men veldig spennende og variert uke! 

I det flotte lørdagsværet tok vi oss en rolig kjøretur til Gjøvdal i Åmli, hvor en tremenning av Nancy hadde oppholdt seg i flere uker på ferie for noen år tilbake. Jeg gikk selv på videregående i Åmli - et fantastisk sted - og det var selfølgelig veldig spesielt da et familiemedlem av Nancy viste seg å ha vært der. Verden er ikke stor lengre, var vel det vi kom frem til. I tillegg fikk vi øye på noen flotte Telemarkskuer som vi ønsker å få litt kumøkk fra, som vi ønsker å prøve som isolasjon slik det tidligere har vært i Lia.  

SØNDAG
I regnværet dro vi av sted til en fin liten myr i nabolaget hvor vi fikk høstet mer mose som skulle brukes som isolasjon mellom laftestokkene. Det har blitt mye snakk om hvilke type som egner seg best, uten at vi kom frem til et godt svar, annet enn at det ser ut som Sørlandet har mangel på en viss mose som brukes mye som isolasjon andre steder lengre nord i Norge.

MANDAG
Om livet har vært flott i Gjerstad de siste ukene, så kom virkeligheten plutselig tilbake for Nancy som måtte tilbake til jobben i USA. Derfor dro vi inn til Oslo, mens Sollie Bygg AS ble værende igjen og jobbe. De jobbet med utskifting av flere dårlige deler av tømmeret på sørsiden av innhuset, og spesielt under vinduet.  

TIRSDAG
Tidlig tirsdag morgen dro dessverre Nancy tilbake til USA, der vi bor, mens jeg dro direkte tilbake til Lia fra Gardermoen. Men før hun dro fikk hun med seg en voldsom artikkel om arbeidet i Lia, skrevet av Aust-Agder Blad (Klikk her for å se hele artikkelen)

Tilbake i Lia hadde Sollie Bygg AS fortsatt utskiftingen av dårlig laft og skiftet ut syll/bunnstokken på nordsiden i sin helhet. 

ONSDAG
Onsdagen ble en travel dag med tre besøkende før klokken 1200 på dagen og da klokken ble 1300 kom femten ansatte i Gjerstad kommune sin administrasjon, deriblant rådmannen, næringssjefen, skogbrukssjefen, kultursjefen, plan- og bygningssjefen, med flere, som i forbindelse med en liten sommertur tok turen innom. Det var riktig hyggelig at de viste slik interesse for stedet ved at de tok turen innom. 

I tillegg til alle de hyggelige besøkene, fikk vi tatt av preseningene på uthuset og sikret et eksemplar av sponet som ligger under og målt dette. Dessverre forsvinner mange tradisjoner og slik er det også med byggeteknikker. Byggeteknikker har variert fra sted til sted, lengre øst var det f.eks. vanlig med lengre håndkløyvd spon. Sponet som ligger på uthuset i Lia er trolig lagt på tidlig på 1900-tallet, og er 9 cm brede x 41 cm lange. Tykkelsen kan variere, men var generelt veldig tynne. 

Vi fikk også slettet de nye laftestokkene med pjål/skjøve/skavhøvel slik som var vanlig i eldre dager, mens nordvestre hjørnes nedre del ble ferdig og nye nov påsatt.

TORSDAG
Dette ble en spennende dag som vi hadde ventet på lenge - taket ble tatt av og loftet ryddet ut. Svært mye var ødelagt eller musespist, men mye var også til å bli tatt vare på. Bølgeblikkplatene som i følge SEFRAK registreringen ble satt på i 1936 kom nå av. Det er mye takket være disse platene at en faktisk har en så "hel" Lia som en ser i dag. 

Før denne tid lå der håndkløyvd spon på taket i følge SEFRAK registreringen. Der var også taksperrer som var blitt fjernet, men som nå blir satt inn igjen. Om det lar seg gjøre ønsker vi å få tilbake det håndkløyvde sponet på innhuset, dette ved endten å arrangere et kurs i tekketeknikken eller å lære seg det selv. Avhengig av kvalitet sies det at godt spon med rette kvalitet kan vare i opptil 80 år (!). Spon tak vil uansett ikke skje i år, men til neste år, i mellomtiden tekker vi det med nye taksperrer, bordplanker og takpapp.

Pipa under tak er bygd opp av naturstein og leire. Denne delen var relativt porøs grunnet lekasjer. Mellom loftsgulv og bølgeblikkstaket var det forsøkt reparert med sement oppå leire, noe som har fungert dårlig. Pipa over taket er i nyere tid bygget opp av teglestein og sement.

Dette var også lafteekspert Hans Petter Musum sin siste dag i Lia, for denne gang. Det var veldig hyggelig å ha med hans gode ekspertise og gode trønderhumor langt oppe i lia her på Husmannsplassen Lia, så tusen mange takk for all hjelp!

PS: Om noen finner initialene "HPM 16" inngravert på en av de nye stokkene på sørsiden av innhuset, ja da vet dere at det er en trønder som har vært der. 

FREDAG
Mens Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte på taket, gav Arvid Sollie meg en leksjon i leirmuring. Selv hadde han benyttet store deler av torsdagskvelden på leirsanking hjemme der han bor. Leire ble mye brukt før i tiden og i Gjerstad fortelles det at det ble hentet ut mye leire ved Lillebru der Lilleelv renner forbi. Vi undersøkte dette området, men uten å ha detaljert beskrivelse av hvor leire tidligere ble sanket så fant vi ikke noe som ville hatt et godt potensiale. Sandåkerhølen har mye blåleire, men der var det for mye vann til at vi hadde mulighet til å få noe ut.

Leiren ble blandet med en god del sand og litt vann, mikset og deretter kastet og påført utsiden av peisen. Den rotne tømra bak peisen vil bli byttet ut til neste uke, samtidig som en trinn for trinn bygger opp peisen på utsiden med ny leire. Når en ny stokk legges inn, vil baksiden mellom stokk og peis bli fyllt opp med leire/sand miks. 

Som nevnt i forrige uke, så ble det funnet et par eldre vinduer på loftet i innhuset. Disse er trolig fra slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900-tallet. Vi har dessverre ikke bilder som dokumenterer dette, men ved nærmere undersøkelser av Jonny Vindfjell på Visedal Snekkerversted så fant en tydelige spor etter vinduskarmen som fortsatt satt i dagens vinduer, og hvor lengden passer både i høyde og bredde. Det lille vinduet var i såpass god stand at det kun vil bli satt i stand, mens de store vinduene vil bli kopiert. To små hull på den ene siden av vinduskarmen tydet også på at vinduene var hengslet kun på den ene halvdelen. Vinduene skal være ferdige i løpet av august.  

God helg!

24.-27. mai 2016

En arbeidsuke er over og freden har senket seg i Lia for denne gang. Mandagen startet med plaskregn, mens Sollie Bygg fikk etablert seg på arbeidsplassen sin. Dagen etter ble bunnstokken på sørsiden av innhuset satt i stand ved at ca halve stokken måtte byttes ut med en ny stokk fra Gryting skogene på Sunde bru i Gjerstad. 

Arbeiderne Hans Petter Musum fra Snåsa i Trøndelag og Lars Løvdal uttalte at kvaliteten på tømmeret som var hentet fra Gryting skog og bearbeidet på Gryting Saga var av veldig god kvalitet, utifra det de hadde sett av Sørlandsskog fra tidligere. 

Samtidig med at de har arbeidet på bygningsmassen har vi fraktet tømmer og planker på ATV med tilhenger dagen lang hele uka. Det har vært en langsom prosess grunnet veiforhold og tyngden på materialene, som igjen kan medføre noe usikker kjøring. Vi har videre drenert et område rundt uthuset, der jord stod opptil langt over husveggene, alt utført for hånd.

Onsdagen ble stokk nummer to fra undersiden byttet ut. Denne var i sin helhet av så dårlig kvalitet, slik at ingenting av det gamle kunne brukes. 

Torsdag ble stokk nummer tre påbegynt. Her ble det i tillegg lagt på en halvstokk, for å fylle inn rommet til neste stokk. Også stokk tre ble byttet ut i sin helhet, grunnet store råteskader på den gamle. Det har vært tydlig at folket i Lia før i tiden hadde smått med muligheter for ordentlig rehabilitering av bygningsmassen. En finner utrolig mange løsninger der en har halvsponet og benyttet materialer av annen kvalitet og type. De brukte trolig det de hadde eller fikk fra andre.

Denne dagen var også begivenhetsrik i forhold til masse besøkende og et verdifult funn. Under befaring med Arvid Sollie på loftet ble det funnet to gamle vinduer, som trolig er enda eldre enn de som ble funnet i uthuset noen uker tidligere og som trolig har sittet i innhuset. Disse vil blir levert til Visedal Snekkerverksted her i Gjerstad for istandsetting/kopiering.  

Videre kom en journalist fra Aust-Agder Blad på besøk for et intervju, deretter kom Eivind Dalseg fra Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder på befaring, for å se på status i arbeidet og for å høre om vi hadde noen spørsmål. I en slik prosess har en alltid spørsmål, så det var hyggelig. Og om ikke det var nok, så kom jaggu også kulturkonsulenten Randi Lundvall i Gjerstad kommune på befaring sammen med tidligere kommunepolitiker Kai Ove Sandåker. Hun jobbet med kommunens kulturminnevernplan, og vi håper selvfølgelig at Husmannsplassen Lia vil bli en del av den.

Fredagen ble avsluttet med mer frakt av materialer og fullføring av stokk tre, samt mer dreneringsarbeid rundt uthuset. En flott veke er over og vi håper neste blir like fin som denne!

Ha en god helg!

 

Klikk på bildene over for å få se dem i original størrelse.

© 2014 - 2019 • Husmannsplassen Lia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Weejuns Design