Filtering by Tag: Kulturlandskapet

Opprettelse av Verneprisen for Gjerstad kommune vedtatt

Gjerstad kommune vedtok enstemmig i Formannskapet (Sak PS 18/67) den 28. august 2018 å opprette en egen Vernepris der vinnerne belønnes for god innsats for å ta vare på gamle eiendommer, tradisjonshåndverksmetoder og godt kulturlandskapsskjøtsel. 

Prisen kom som et initiativ frå oss på Husmannsplassen, etter at vi 20. juni 2018 ble tildelt Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris for 2018. Prisen var på 40.000,- kr, og vi bestemte oss for å donere halvparten av dette beløpet til oppstart av en ny Vernepris for innbyggerne i Gjerstad kommune. Vi mente at det ville kunne skape positivitet og engasjement i forhold til bygningsvern, tradisjonshåndverk og kulturlandskapsskjøtsel i kommunen, med de positive ringvirkninger vi tror dette kan få. Alle områdene som denne prisen skal dekke er i dag på vei nedover og har liten status, og en risikerer å miste mye god kunnskap som våre forfedre over flere hundre år har tillært seg og brukt. Det er dessverre i dag liten anerkjennelse/kunnskap om at gamle bygg faktisk er unike, robuste og miljøvennlige.

Prisen deles ut årlig, på den årlige kulturkvelden i Gjerstad kommune, som normalt arrangeres i november. Dette er kriteriene for prisen:

 

RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNES VERNEPRIS
 

Vedtatt av Gjerstad kommunestyre, 28. august 2018.

1. Gjerstad kommune lyser hvert år ut en vernepris. Kommunestyret fastsetter i budsjettsammenheng hvor stort beløp som skal utdeles. Formannskapet fatter vedtak om hvem prisen tildeles. Dersom det ikke finnes verdige kandidater, kan utdelingen sløyfes for dette året.

2. Formålet med verneprisen er å stimulere til vern av kulturhistoriske-, arkitektoniske og kulturlandskapsverdier i hele Gjerstad kommune, og skal tildeles for særlig fortjenestefull innsats.

3. Prisen kan tildeles for:

    a) God pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg med respekt for egenart og miljøverdi.

    b) Omfattende rehabilitering, påbygging eller ombygging av enkelthus eller anlegg som har verneverdi. Det må her legges vekt på at planene har tatt tilstrekkelig hensyn til de antikvariske verdier knyttet til det opprinnelige anlegget. Det legges vekt på at eldre bygninger skal kunne fungere som bolig eller benyttes til annen virksomhet. 

    c) Nybygg, enten enkeltbygg, eller gruppering av bygninger i verneverdige bygningsmiljøer. Det skal legges vekt på at prosjektene gjennom utforming og tilpasning til sted og miljø skal være med på å heve den allmenne byggeskikk. Vern og istandsettelse av kulturlandskapselementer i en miljømessig sammenheng tillegges vekt. 

    d) Omfattende arbeid med å restaurere, istandsette, og vedlikeholde kulturlandskap, kulturlandskapselementer som hager, rydningsrøyser, gamle ferdselsårer, trapper, og lignende. 

    e) Lokale håndverkere som på et imponerende vis har tillært seg tradisjonshåndverksmetoder og i det daglige arbeidet bruker denne kunnskapen i sitt daglige virke slik at disse metodene benyttes og videreføres. 

4. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. 

5. Kommunen utlyser prisen i Aust-Agder Blad og på igjerstad.no, i tillegg til på kommunens nettside, med frist for innsendelse av forslag. Organisasjoner og privatpersoner kan sende inn forslag.

6. Offentliggjøring og overrekelse av prisen finner sted i forbindelse med kommunens kulturkveld som normalt arrangeres første halvdel av november. Etter offentliggjøringen skal det sendes en pressemelding til lokale og regionale medier, samt aktører innenfor de regionale bygningsvernmyndighetene, hvor mottaker og begrunnelse for verneprisen offentliggjøres. I tillegg skal det offentliggjøres på kommunens nettside og i sosiale medier. 

PRISEN:
Mottakeren av Gjerstad kommunes Vernepris tildeles blomsterbukett, et diplom, og minimum kr. 5.000,-. 

NOMINERE:
Har du en god kandidat som kunne fortjent denne Verneprise, send en e-post til post@gjerstad.kommune.no og merk e-posten med "Forslag - Verneprisen for Gjerstad kommune - 2018". Frist for å nominere en kandidat for gjeldene år er,  30. september 2018. 

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-23. september 2016

Da er tiden for uthuset kommet og jeg kom til Norge for ca tre uker siden. Nancy måtte dessverre bli igjen pga mye arbeid og vanskeligheter med å finne god arbeidshjelp mens vi ville vært borte. Det store internetet har også vært borte og var litt av årsaken til at jeg ikke har fått postet noen nyheter fra Lia de siste ukene. 

Turen til mitt andre hjem gikk via New York, Gardermoen og Oslo S. Derfra med tog til heimbygda, Gjerstad. Etter cirka 28 timers reise var det godt å finne senga.

Sommeren må tydeligvis ha vært fuktig og frodig i sommer, for i Lia var der blitt høyt grass, selv om det siste vi gjorde var å slå. Uansett, det var godt å se plassen igjen og gleden var stor for å få startet opp arbeidet igjen.

 

Forberedelser, kulturlandskapspleie og vedlikehold av turstinettet

På grunn av store arbeidsmengder for Sollie Bygg AS, så blei oppstarten av istandsettingen av uthuset noe utsatt. Men selv om de ikke fikk startet som planlagt så har der vært nok å gjøre på, slik som å pleie kulturlandskapet på Melås like ved, samt slå gresset og brenne opp gammelt kvist i Lia, og å få ryddet og vedlikeholdt stinettet mellom Landsverk, Bjellås, Trevoll, Melås, Mostad og Bråten. Fikk også en kjapp titt på vinduene fra Visedal Snekkerverksted som snart er ferdige for innhuset. 

 

Uthuset - Vurderinger og skader

Kulturminnefondet sa i våres følgende om uthuset da tilsagnet ble gitt for uthuset:

"Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som et kulturminne. Lia er en autentisk husmannsplass og det er sjelden man kommer over slike plasser i dag. Denne plassen formidler en sosialhistorie og arkitekturhistorie om en enkel tilværelse med trinnvise ombygginger fra den gang Lia ble oppført." og "Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter."

Det var allerede klart da vi startet at arbeidet ville bli omfattende, men etter tre uker tror vi nok at vi kan si at arbeidet har vært mer tidkrevende enn først anntatt. Bærebjelker, sviller og stolper som først var antatt som litt dårlige, var egentlig totalt råtne og ubrukelige. Disse var også mye av årsaken til at bygget hadde sunket på nordsiden og til at møna med mer langtfra stod vannrett. 

Etter tre uker jobber vi fortsatt med sviller, stolper, skråspenn med mer, som alle har måttet blitt skiftet ut, da ved å skjøte nye friske biter inn, for å unngå at en skifter gammelt tømmer som er sterkere enn noen gang. 

Videre har bygget blitt stroppet og jekket sammen og selv om bygget aldri vil bli helt i vater, så ser en nå en mye rettere bygning i forhold til hvordan bygningen fremstod da vi begynte. Bildene under vil si mer enn ord kan, men at bygningen fortsatt stod da vi begynte arbeidet har vært mye takket veldig gode byggematerialer da bygget ble bygget, samt mange klyper flaks. 

I følge boken Norges Bebyggelse, så ble uthuset oppført i 1910-1911. Men på innsiden av en av stolpene, ble det funnet innskåret det som ligner mest på "1909", altså litt tidligere enn det som er kjent tidligere.

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og stolper i løa

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og skråspenn ved låvebru

 

Uthuset - Arbeid med sviller mer mer over gang, tilbygg og utedo

 

Kulturminnedagene 2016 ble i år arrangert i Lia

18. September 2016 ble Gjerstad kommune sine kulturminnedager arrangert på Husmannsplassen Lia i Gjerstad. Det var åpent fra klokken 1200 til klokken 1700, og det ble servert gratis vafler. Tilsammen 20 personer møtte, og yngste besøkende var 36 år og eldste besøkende var 94 år gammel. 

Sistnevnte er bosatt i Lunde i Telemark og hadde fått med seg at det skulle være kulturminnedagene i Lia. Så hun fikk med seg sin datter som bor i Sandefjord og kjørte til Gjerstad med rulator og krykker, i håp om å komme til Lia. Hun vokste opp på en av nabogårdene og husket som liten at hun ofte var oppe i Lia og lekte med blant annet Agnes Osmunddalen, og hadde et stort ønske om å få se Lia igjen. 

Utenfor allfarvei, tok vi henne med på ATV'en og kjørte ned til Lia. Vel, siste delen ville hun gå selv og opp ville hun også gå et godt stykke alene. 

 

God helg ønskes dere alle og neste istandsettingsrapport kommer om en ukes tid. 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 20.-25. juni 2016

Så var vi her, siste arbeidsuka før sommerferien - Tiden har gått fort, og mye har skjedd på den korte tiden. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg jobbet vi litt med å få høgd nedpå et par trær, lagt dette på bål og noe av veden fraktet opp til Melås der den kunne bli brukt, ryddet rundt husene og i tillegg fikk vi et hyggelig besøk fra et søskenbarn og hans ene barn. Det er alltid hyggelig med besøk av barn som ser ting litt annerledes enn vi voksne - En øksehogd pinne var det han falt for og tok med seg hjem. 

MANDAG
Før regnet startet rakk Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS å få ferdig kledningen på nordsiden, pluss nordvestre hjørne på innhuset. Jeg hjalp til med å kutte av bark og annet på noen av kledningsbordene med en bandkniv. 

Hjørnene på huset blir slik en har sett på bilder at huset var før 1981, da gavlveggen mot vest ble isolert med tett plast og kledning. Denne gavlveggen er tilsynelatende den veggen av alle utgående, som har holdt seg best - selv om den har stått åpen for vær og vind lengst av alle. 

TIRSDAG
I dag gikk turen til grusanlegget til Jens Trydal og Olav Magnus Lunden i øvre Gjerstad for å hente et tonn med pukk og finknust stein. Den finknuste steinen sies å være et godt arbeidsverktøy for å holde maur unna, da de ikke liker å gå på den. Det tok totalt syv turer med ATV'en ned og opp for å få alt ned. 

Lars fortsatte arbeidet med kledningen på sørsiden. Det har blitt benyttet galvaniserte "smidde" spiker av den gamle stilen på ytterkledningen.  

ONSDAG
Det tok altså 31 år før Lia skulle få strømmen tilbake, og dagen strømmen kom tilbake var i dag. Riktignok kun i et arbeidsskap, men strøm er strøm, og selv om prosjektet med den utvendige delen av innhuset er over, var den allikevel mottatt med stor takk til A og Å Elektro ved Thoralf Sletten

Strøm i området medførte at Lia for første gang, kanskje noen sinne, ble støvsugd. Loftet var bar preg av å trenge en gjennomgang, så da fikk den det. Tiden burde komme for å sove her snart!

Arbeidet med kledningen fortsatte og gangvinduet ble også satt inn. Vinduet vil nok trenge litt kjærlighet i form av litt vask og maling, men ellers så det fint ut. Dette vinduet ble trolig satt inn en gang de siste 50 årene, da gamle foto viser at der ikke stod noe vindu før. 

TORSDAG
Dette var Lars sin siste arbeidsdag i Lia før sommeren, og arbeidet med kledning, og sørvestre hjørne ble ferdigstillt før alt utstyr ble pakket sammen og fraktet på ATV til lasteplassen. Vi har satt stor pris på arbeidet utført av Sollie Bygg AS og gleder oss til fortsettelsen i august/september.

Jeg startet først dagen med å møte AT skog ved Trond Saga for befaring av et område med granskog som vi vurderte å ta ut, før restaurering av området til kulturlandskap med dyr på beite. Som krav har vi stillt at de rydder opp all kvist og unngår for store skader på grunnen. De kunne endten legge kvist i hauger slik at vi senere kunne brenne dette, eller ta ut alt sammen (siste alternativ var selvfølgelig mye dyrere). Så da håper vi på at skogen kan tas ut i løpet av vinteren, om vi får garanti for dyr på beite fra våren av. 

Videre startet vi arbeidet med kalkpussing og reparing av den utvendige delen av pipa. Til arbeidet brukte vi en hydraulisk kalkmørtelblanding som het Cal 148 fra Weber. Først ble pipa slik den stod rengjort ved å fjerne mose/jord og annen løs masse, før den ble børstet og vasket. Deretter tok vi overvannet som kom fra kalkmørtelblandingen og smurte dette på. Vi vil senere legge på et tynt lag med kalkmørtel, men grunnet dårlig vær i værvarselet turte vi ikke å fullføre det nå. Pipa ble allikevel nesten seende ut som ny. 

På pipa stod det også en pipehatt og et lag med hønsenetting for å beskytte seg for mus/fugl. Pipa har ikke noe spjell og det er således åpent rett inn. Nettingen vil bli byttet, mens pipehatten skal bli.   

FREDAG
Så var vi her alene og det var på tide å bli ferdig med ting før avreise tilbake til USA om noen dager. Stien fra Betel til Melås, og området rundt Lia ble slått med kantklipper i øsende regn men allikevel flott vær. 

Området på nordsiden og vestsiden av innhuset som tidligere var blitt gravd ut ble fyllt inn med barkduk, finknust stein, dreneringsrør og pukk ovenfor. Forhåpentligvis vil dette holde fuktigheten borte. 

LØRDAG
En spennende dag som ble brukt hovedsakelig på Smed- og Håndverksdagene på Næs Jernverks Museum utenfor Tvedestrand, der jeg stod på stand sammen med Sollie Bygg AS som stod for kløyving av takspon, etter mål fra spon funnet på uthuset i Lia. 

Tømmeret (gran) ble høgd ut ved Granåsmyra på Hope på torsdagen og var således relativt god og fersk. Tømmeret ble deretter fraktet til Næs, hvor barken ble fjernet, før en delte opp i passende lengder (41 cm lange var sponet på uthuset i Lia), før disse kubbene ble kløyvd i fire. Deretter ble kjernen tatt ut og kløyvingen av spon kunne starte. 

Etter å ha kløyvd ble spona lagt i rekkefølge, før de ble rullet og bundet sammen, og lagt i vann. På den måten ville en kvitte seg med næringsstoffer i veden og klargjøre for at sponet kunne spikres i uten at det skulle sprekke. 

Før jeg dro ble jeg veldig hyggelig overrasket av Arvid og Lars med en hettegenser og en høvel laget av smed Terje Granås til bruk for høvling av tømmer. Tusen tusen takk! 

Tilbake i Lia med hjelp av mamma, fikk vi satt på den nye nettingen over pipa, før pipehatten ble satt opp på nytt. Videre fikk vi lagt inn finknust steinmasse og nye stein ved inngangspartiet, og området rundt ryddet. 

De resterende tingene slik som blandt annet vinduer vil bli satt inn når de er ferdige hos Visedal Snekkerverksted. Taket ønsker vi skal bli håndkløyvd spon slik det var frem til 1936, men vi er avhengig av flere folk for å få dette til, derfor håper vi på at det kan bli arrangert et kurs i dette i løpet av våren 2017. 

Takk for nå kjære Lia, vi snakkes mot slutten av august! 

Lia, 26. juni 2016.

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 13.-17. juni 2016

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før på søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

MANDAG
Forrige fredag stod det fortsatt litt igjen på tømra på nordsiden av innhuset. Arbeidet med raftstokken ble fullført og pipa under pipeskjørtet ble pusset med leir/sand miks. 

Lunsjen ble noe spesiell da senior arkitekt Knut Tronstad fra arkitektkontoret Snøhetta i Oslo og arkitekt student Amund Klæbo Lyngstad besøkte Husmannsplassen Lia. De ønsket å se plassen vår ettersom at de jobbet med et prosjekt sammen med vår byggherre, Sollie Bygg AS, et annet sted i regionen, og ønsket å se mangfoldet i oppdrag som Sollie Bygg AS tok på seg. 

Det ble et par hyggelige timer der de viste stor interesse for stedet, dens historie, og idyllen i Lia. Fornøyd tror vi de spesielt ble over lefsene fra Gjerstadbakeren og kaffen vi hadde tatt med fra USA. 

TIRSDAG
Da var dagen her, hele taket skulle få komme på i Lia. Det startet med å få satt inn nye taksperrer, slik det var spor etter hadde vært. De gamle taksperrene ble trolig tatt ut i 1936, da håndkløyvd takspon ble byttet ut med bølgeblikkplater. For å sikre god nok støtte for taket rundt pipa, ble det hugget inn nye spor for taksperre i to av takstokkene. 

Hans Petter Musum som tidligere var med å hjalp til med tømra kom en rask tur innom for å si hei, og det gjorde senere også leder av Gjerstad Historielag, Jostein Vestøl. 

Etterhvert som takbordene ble lagt på, ble det isolert med mose der det var nødvendig. På toppen ble overskuddet av det øverste takbordet, hugget bort med øks på den gode gamle og effektive måten. Skulle ikke tro det, men det tar ikke så mye lengre tid enn om en hadde brukt motorsag. 

Tilslutt ble asfalt papp og lekter nøysommelig lagt på, før det var på tide å sjekke ut det nye loftet. Det er utrolig gøy å oppleve det nye "rene" loftet - Dette blir nok et fint gjesterom, spesielt for unger. 

ONSDAG
Det er sjelden vi er glade for regn, men det var utrolig godt med litt regn nå. Ikke bare var det tørt overalt, men den midlertidige ATV veien hadde blitt som "ørkensand" og vanskelig å kjøre på, samt at vi hadde stort behov for å få brent en del kvist og kvast fra et par trær som vi hadde felt nylig. 

Etter et par timer i Lia, forlot jeg Lars Løvdal fra Sollie Bygg som ble værende igjen å jobbe, mens jeg dro for å treffe Torbjørg og Olav Ulltveit-Moe på Moe i Gjerstad. Olav er for alle Gjersdølinger og mange andre en kjent mann som kan mye historie, og hadde funnet fram litt informasjon som kunne være av nytte for kartleggingen av historien til Husmannsplassen Lia. 

Under folketellingen i 1801 for 0911 Gjerstad Prestegjeld så stod det at Halvor Andersen f. 1765 (som av historikken å fortelle skal være den som etablerte seg først i Lia), skulle være husmann med jord og at "nyt plads lidet" og at han "gaer for dagleie som de fleste husmænd". Videre stod der at bostedet var "Melaas Plads". Ved forrige folketelling på slutten av 1700-tallet stod der ingenting om plassen, slik at det er trolig å kunne si at Husmannsplassen Lia ble etablert i 1799 eller 1800. 

Historien om Halvor Andersen har vært at han gikk til fots fra "Furuland" vest for Bodø til Gjerstad, der han fant seg arbeid på Lunde gård og hvor han senere ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdatter. De skal så ha slått seg så ned i Lia. Ved hjelp av Olav og Torbjørg fant en fram til hvem Asborg sine foreldre var, samt navnene på hennes søsken, samt fadderne til henne og hennes søsken. Mer om foreldrene Knut Jacobsen og Gundvor Halvorsdatter er fortsatt noe ukjent, men det tyder på at det fortsatt er knytning til Gjerstad og ikke Bamble slik som først antatt. 

Røttene til Halvor Andersen er fortsatt veldig uklare, da der står lite eller ingenting om hans fødested eller annet av god informasjon som kan brukes for å spore hans historie. Men i manntallet av 1810 står der at husmennene under gården "Melaas" (Melås) var Aasol Ormkleiv, Halvor Fureland, Bæruld Torkelsen, og Jacob Knudsen. Her finner en Halvor Fureland - Fureland - Er der en misforståelse i navnet Furuland og Fureland? Ved søk på Furuland finner en lite, søker en på Fureland, finner en navnet i området Onsala i Kungsbacka sør for Gøteborg i Sverige. Kan det være at denne Halvor Andersen egentlig var Halvor Fureland? I følge Olav var det ikke uvanlig på 1700-tallet at svenske menn undro seg militærtjeneste i Sverige ved å stikke av til Norge. 

Som en ser kan slektsgransking være et puslespill - Er der noen som kan hjelpe til med å finne ut mer, tas all hjelp i mot med stor takk. 

Dagen i Lia ble senere avsluttet med først å finne et par poser med mose for mer isolering. Etter en god dag med regn og varsling til brannvakta til Østre Agder Brannvesen, så bestemte vi oss for å få fyrt opp de tre kvisthaugene vi hadde liggende. Sammen med god hjelp fra mamma, ble det brannvakt frem til klokken 2230. 

TORSDAG
En noe rolig dag i Lia etter en veldig lang onsdag. Det ble plukket ut og hentet flere kledningsbord. I løpet av dagen ble så og si hele øst gavl siden fullført. 

På et par gamle foto fra Lia ser en helt tydelig at en del av kledningsbordene hadde mye kvist og endekanter - Tegn på at de brukte de de hadde og/eller fikk. Noen av de nye kledningsbordene som ikke hadde endekanter ble tilpassset ved å høvle kantene. 

FREDAG
Så var dagen her - Tiden var kommet for å sette inn deler av tømra med stedets kanskje mest kjente byggemateriale, kumøkk. Kumøkk som isolering her i Lia har etter Norsk Kulturminnefond sitt besøk i august i fjor fått stor oppmerksomhet. Både via Instagram, under gruppen "Tradisjonshandverk og Restaurering" på Facebook, men spesielt gjennom en to siders artikkel om Lia og kumøkk i Fortidsminneforeningen sitt medlemsmagasin Fortidsvern.

Arvid Sollie hadde etter litt søk funnet at Anne Helene Ramsleth i Tvedestrand hadde Telemarkskuer på beite. I Lia hadde en tidligere et par Telemarkskuer. Rykende fersk kom kumøkka til Melås, deretter fraktet forsiktig på en ATV ned til Lia, før den med stor ydmykhet ble påført et område på sørsiden av tømra. 

Møkka var overraskende smidig og lett å jobbe med, lite lukt var det også. Spor i den gamle møkka viser mest sannsynlig at kledningen ble montert rett på fersk møkk.

At møkk ble brukt som isolering har frem til i disse dager var ukjent, selv om en etter litt søk har funnet at dette materialet har blitt benyttet flere steder i landet. Kumøkk har nok ikke vært av høy status og derfor sikkert også "dysset" ned en del.

Mens arbeidet på kledningen fortsatte av Lars, fikk vi høgd nedpå et par stor trær som stod i fare for uthuset om de hadde falt ned. Det er godt å se at det lysner i Lia igjen!

God helg alle sammen!

6.-10. juni 2016

Sommerværet fortsetter med nok en vakker arbeidsuke. Selv om det kanskje ikke er mulig å se de store forskjellene fra forrige uke, så har ting skjedd.

MANDAG

Siden mye arbeid gjennstod på tømra bak peisen, så kunne vi ikke få på resten av taket. Istandsettingen av tømra er en tidkrevende prosess - Deler er noe enklere enn andre og noe er avhengig av de råtne stokkens størrelse og form. Etter arbeidet med pipa forrige fredag og i helga som var, så ser leirepussen på baksiden nå mye fastere og bedre ut. 

Dagen gikk i hovedsak med til tømmerarbeid, og etterhvert som Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fikk inn en stokk, fyllte jeg inn med stein og leire/sand blanding mellom baksiden av peisen og tømra. Jeg hadde også en tur innom Gryting Saga på Sundebru, der vi fikk hentet resten av kledningsbordene og lagt disse på plass med strø slik at de kunne tørke ferdig. 

TIRSDAG

Nok en fantastisk arbeidsdag, der Lars fortsatte arbeidet med neste stokk og novendene, mens jeg lagde en "grafitti" med innitialene "NT 2016" (Nancy Torgrim 2016) på en av de nye stokkene på sørveggen. Forhåpentligvis vil de som eier stedet om 200 år se hvilket arbeid som ble gjort i 2016. 

Brukte ellers dagen til å rydde og jobbe med dreneringen på baksiden av uthuset som vi begynner på i august. I jorden ble det funnet en gammel lysbryter og en naken kvinnefigur av alle ting. Fikk ellers slått området rundt husene, samt den merkede stien til Melåshøgdene hvor den kjente Melåslinda som ble brukt som sjømerke stod og fallt ned i 1868. I 2003 plantet Margit og Ivar Landsverk, Inger Johanne og Jørgen Barland, Vigdis Ellefsen, og Haldis og Olav Landsverk, - En ny lind på stedet hvor den gamle stod. 

ONSDAG

Onsdagen fortsatte en arbeidet med istandsettingen av den råtne tømra på baksiden av peisen. Da vi åpnet opp kledningen i august i fjor og tok av plast og asfaltpappen som stod inntil tømra, ble en møtt av et stort stokkmaur reir. Men også i disse dager blir en møtt av de merkligste ting, slik som et sneglehus som vi trodde trivdes best i fuktige områder. Forhåpentligvis vil vi ikke se slikt etter at renoveringen er ferdig. 

Etter besøket av Visedal Snekkerverksted ved Jonny Vindfjell i forrige uke, ble det klart at sør vinduet som hadde stått der tidligere var lavere enn det som stod der i dag. Det var også klare spor etter karmen fra det gamle vinduet. Siden dette var lavere, måtte vi sette inn foringer i nedre og øvre del av vinduet, slik at det nye vinduet skal passe. 

Deler av tørrmur arbeidet bak uthuset ble også ferdig og dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å holde jord og stein som kommer ovenfra vil stoppe der, og at området nært veggen derfor vil holde seg tørr og fin. 

TORSDAG

Vinduet på vest siden har vi ikke tatt ut tidligere og vi var spente på om vi ville finne tegn etter andre vinduskarmer eller annet. Det ble ikke funnet tegn til at vinduer med andre størrelse hadde stått i vinduet, slik en fant i sør vinduet. Vest vinduet hadde en karm som var 100 cm bredt og 110 cm høyt, mens sør vinduet hadde en karm som var 107 cm bredt og 95 1/2 cm høyt. Selv om dette var litt overraskende så har vi blitt forklart fra flere hold at det var relativt vanlig at en hadde vinduer av forskjellige størrelser, og det stemmer nok godt spesielt på en husmannsplass som dette der en trolig brukte det en hadde eller fikk fra andre. Det blir derfor laget to hvite vinduer der hvert vindu har seks små vinduer slik som vist på bildene i forrige ukes blogg. Vinduene blir videre et fasa, der den ene siden er låst i karmen, mens det andre vinduet vil ha mulighet til å åpnes - også dette slik det var på den tiden de var nye - trolig på slutten av 1800-tallet. 

Tørrmuren på nordsiden av uthuset ble også ferdig, med en utgjevnet liten sti i den bratte skråningen frem til låvebrua som har fallt sammen. 

Arbeid med tømra fortsatte og grunnet mye råte på et par av stokkene på gavlsiden, så har en fått litt ekstra arbeid. Arbeidet i dag gikk med på å lage en hel knute i tømra. Det er mange løse novender som har blitt satt inn, slik at det er bra å få et hjørne som binder det sammen med en ordentlig knute. 

FREDAG

Om alt går etter planen vil en starte å kle de tre veggene som skal kles i løpet av neste uke. Derfor tok vi runden rundt og tok bilder av alle de innskjeringene i tømra som vi kunne finne. Har noen kunnskap om hvem disse innskjeringene tilhører, så hører vi veldig gjerne ifra deg. 

Ellers gikk også fredagen med på å jobbe med tømra på nordsiden og gavlsiden. Under jobben ble det funnet en liten "flis" som kunne se ut som en del av en gammel håndkløyvd takspon. I følge SEFRAK registreringen så benyttet de håndkløyvd takspon i Lia frem til 1936, da bølgeblikksplater tok over. Det hadde vært utrolig gøy å få lagt håndkløyvd spon på taket igjen, spesielt når en vet at spon med høy kvalitet vil ligge fint på taket til lenge etter at vi er gått bort (opptil 80 års levetid har en blitt fortalt). 

På vei fra stegeverkskurs på Kristiandsand Museum i Vest-Agder, tok tømrer Hans-Petter Musum turen innom Lia. Under befaringen fikk han øye på noen spesielle firkanta knytninger mellom laftestokkene på den øvre delen av gavlsiden. Dette var noe han ikke hadde sett før, så om noen andre har kunnskap om dette, så ta gjerne kontakt.

Til neste uke håper vi på å få inn raftestokken (topp stokken) og satt inn taket før regnet muligens kommer. Vi håper videre at en får kledd store deler av huset. 

Må ellers avslutte med å vise noen fantastisk flotte flybilder som vi fikk fra Finn Pettersen i Gjerstad kommune, etter at han var i Lia på befaring i forrige uke. Bildene er tatt i 1957 og 1971 og viser hvor fantastisk flott kulturlandskapet må ha vært på den tiden. Det blir en stor oppgave å få ryddet landskapet slik, men alt er mulig om en får dyr på beite og en selv legger ned en stor ryddejobb og holder dette vedlike.

God helg!

Kylling av styvingstrær

I nærheten av uthuset har vi flere store trær som har grodd stort og høyt trolig de siste 50 årene. Disse forsøker vi så godt vi kan å endten få kuttet ned, eller restaurere over til å bli et såkallt styvingstre eller "kylletre" som en kaller det i Gjerstad. 

Grunnet risiko og faremomentene ved slikt arbeid, går dette sakte. Men siden uthuset skal få en høyt nødvendig ansikstoppløftning de kommende to årene, så er det som sagt ønskelig at trær som vi anser kan falle over uthuset i fremtiden, nå blir sagd ned eller kyllet.

Klikk på bildet under for å se hvordan det gikk da vi kyllet en ask rett nord for uthuset i går.

© 2014 - 2019 • Husmannsplassen Lia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Weejuns Design