Filtering by Tag: Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

 
 

Et av de store målene for 2016 var å bli ferdige med store deler av det utvendige arbeidet med innhuset og uthuset på Husmannsplassen Lia, samt å holde trykket oppe for å fortsette arbeidet med det resterende som må gjøres i 2017. 

Vi har fra i fjor vært heldige med å få god hjelpe og mange gode råd fra vår byggmester Sollie Bygg AS, til kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke og ikke minst ansatte i Norsk Kulturminnefond. Uten disse hadde vi ikke vært der vi er i dag. 

Søknaden om offentlig støtte til det resterende istandssettingsarbeidet i Lia ble derfor i dag, 1. november 2016, sendt Aust-Agder Fylkeskommune og Norsk Kulturminnefond. 

Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Arbeidet med å søke er ikke uoverkommelige for folk og faktisk ganske greit når en først kjenner prosessen. Det aller viktigste rådet en kan gi er at en tenker på å starte prosessen tidlig, om en ønsker å søke om midler. Fristen gikk ut til fylket og Kulturminnefondet i dag, men det kommer en ny sjanse 1. november 2017. Arbeidet kan absolutt bli verdt det og anbefales på det sterkeste.  

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker, og om de vil anbefale en økonomisk støtte for å ferdigstille dette istandsettingsprosjektet. 

Se et par av dokumentene som ble vedlagt søknadene her: 

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 8-14. oktober

Så var vi her, siste arbeidsuka før vinteren - Mye har skjedd på den halvannen måneden Sollie Bygg AS og vi har jobbet på Husmannsplassen Lia. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til å fullføre kledningen på uthusets tilbygg, samt en hel del hyggelige besøk fra familie og venner.  

 

MANDAG

Dette var dagen da uthuset ble helt tett fra oven, en flott følelse, og også en god følelse å vite at uthuset nå vil stå i nye forhåpentligvis 100 år. Bølgeblikksplatene var bestilt gjennom Gryting Saga i Gjerstad, som hadde fått platene fra Plannja i Sverige. Disse viste seg å være tilsvarende helt like de gamle platene som hadde stått på innhuset. Dessverre hadde produsenten sendt en plate for lite, som nå er etterbestilt og vil bli innstallert når en får den, og på grunn av dette ble det påsatt en av de gamle rustne bølgeblikksplatene som stod på innhuset. 

Dagen skulle også bli flott da prosjekt "Innhus, del 1 av 2" ble ferdig ved at fantastisk fine håndlagde vinduene fra Visedal Snekkerverksted i Gjerstad ble satt inn. 

TIRSDAG

Arbeidet med vinduskarmene på innhuset og kledningen på uthuset fortsatte av Lars N. Løvdal og Lars I. Abrahamsen i Sollie Bygg AS.  

ONSDAG

Dagene mot avreise tilbake til USA går raskere og raskere, og arbeidet med å pakke sammen for vinteren startet. Stillaset på innhuset ble fjernet, pakket sammen og lagret. Innhuset var nå helt ferdig for høsten og denne delen av prosjektet ferdigstilt. 

Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte arbeidet med kledningen på uthuset. På nordsiden av uthuset var store deler av den nedre del av kledningen totalt ødelagt med store råteskader. Dette ønsket Sollie Bygg AS å løse med å sette inn et ekstra bord mellom nederste og nest nederste svill, slik at det ble enklere å feste kledningen og slik at en kunne få lagt inn en zink plate mellom kledningen og svillene. Dette for å beskytte svillene mer, men også for på en fin måte å kunne vise for allmenheten hvordan kledningens tilstand var før istandsettingen startet. 

Vi fikk også et hyggelig besøk av arkitekt Knut Tronstad som kom for å se på terrenget og plasseringen av et eventuelt nybygg på eiendommen, slik at det er enklere å bli boende en stund i Lia når en først er hjemme.  

Det ble også tid til å få høvlet et par 4x4 stokker som skulle brukes dagen etter til å støtte opp nordøst veggen, der det kun var satt inn en stolpe mellom øverste og nest øverste sville. Dette hadde medført at nest øverste sville hadde blitt påført et stort press og "sunket/bendt" seg. 

TORSDAG

Dagen startet først med befaring fra Kragerø Brønnboring, som ville se om det lot seg gjøre for en 10 tons maskin å komme seg ned til Lia. Veien er ikke bred og med vanlige maskiner lar det seg ikke gjøre. Men han hadde kollegaer som hadde smalere maskiner, som kanskje ville ha en mulighet. Om de kan klare det er fortsatt ukjent. 

Videre fortsatte dagen med en befaring fra Ragnhild Dietrichson i Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke. Hun hadde ikke vært der siden i fjor, og så nok litt forskjell. Positivitet fra myndighetene sin side er alltid hyggelig og prosessen i Lia har lært oss at de er mer en ressurs og rådgiver, enn noen en bør bekymre seg for å innvolvere. 

Sammen med Kulturminnevernseksjonen vil vi trolig i løpet av 2017 arrangere et gratis kurs/dugnad med instruktør, hvor en lærer å lage håndkløyvde takstikker for innhuset. Mer informasjon kommer eventuelt senere. 

Mens jeg pratet, så jobbet Sollie Bygg AS med å få fullføre vindskibordene på bygget, samt fortsette arbeidet med kledningen/zinkplatene på uthusets nordre del. Det hele blir bare så fint.  

FREDAG

Så var dagen her, tiden for Lars N. Løvdal og Sollie Bygg AS å pakke sakene for denne gang og ta helgen, før et nytt prosjekt starter opp på mandagen. 

Vi har fulgt prosessen på nært hold både på innhuset og uthuset, og enkelte dager og tider har vært mer utfordrende enn andre, men arbeidet, kvaliteten, respekten, interessen for gammelt og prisene til Sollie Bygg AS er uten tvil noe vi kan anbefale alle andre. 

Dagen ble velfortjent avsluttet noe tidligere for Lars N. Løvdal og Arvid Sollie ved at alt arbeidsutstyr og stillas ble fraktet ut og hjem, mens jeg fikk god hjelp fra mamma og pappa til å rydde materialer og gjøre dette klart for å stå ute over vinteren. 

Nå som vi med glede kan si at Husmannsplassen Lia er reddet fra å falle sammen, så skal det bli godt med en liten pause, før vi legger planer og gleder oss til neste år når vi da starter opp med å sette istand bygningsmassene innvendig. 

For nå, mange tusen takk til Sollie Bygg AS og spesielt Lars N. Løvdal, Arvid Sollie og Lars I. Abrahamsen, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, Visedal Snekkerverksted, Knut Tronstad, Gryting Saga, Bjordammen AS, lafter Hans Petter Musum, Grimsland Montasje AS, Olav Magnus Lunden, Torbjørn Lunden, Jens Trydal, mamma og pappa, med flere. 

Ha en god vinter!

24.-27. mai 2016

En arbeidsuke er over og freden har senket seg i Lia for denne gang. Mandagen startet med plaskregn, mens Sollie Bygg fikk etablert seg på arbeidsplassen sin. Dagen etter ble bunnstokken på sørsiden av innhuset satt i stand ved at ca halve stokken måtte byttes ut med en ny stokk fra Gryting skogene på Sunde bru i Gjerstad. 

Arbeiderne Hans Petter Musum fra Snåsa i Trøndelag og Lars Løvdal uttalte at kvaliteten på tømmeret som var hentet fra Gryting skog og bearbeidet på Gryting Saga var av veldig god kvalitet, utifra det de hadde sett av Sørlandsskog fra tidligere. 

Samtidig med at de har arbeidet på bygningsmassen har vi fraktet tømmer og planker på ATV med tilhenger dagen lang hele uka. Det har vært en langsom prosess grunnet veiforhold og tyngden på materialene, som igjen kan medføre noe usikker kjøring. Vi har videre drenert et område rundt uthuset, der jord stod opptil langt over husveggene, alt utført for hånd.

Onsdagen ble stokk nummer to fra undersiden byttet ut. Denne var i sin helhet av så dårlig kvalitet, slik at ingenting av det gamle kunne brukes. 

Torsdag ble stokk nummer tre påbegynt. Her ble det i tillegg lagt på en halvstokk, for å fylle inn rommet til neste stokk. Også stokk tre ble byttet ut i sin helhet, grunnet store råteskader på den gamle. Det har vært tydlig at folket i Lia før i tiden hadde smått med muligheter for ordentlig rehabilitering av bygningsmassen. En finner utrolig mange løsninger der en har halvsponet og benyttet materialer av annen kvalitet og type. De brukte trolig det de hadde eller fikk fra andre.

Denne dagen var også begivenhetsrik i forhold til masse besøkende og et verdifult funn. Under befaring med Arvid Sollie på loftet ble det funnet to gamle vinduer, som trolig er enda eldre enn de som ble funnet i uthuset noen uker tidligere og som trolig har sittet i innhuset. Disse vil blir levert til Visedal Snekkerverksted her i Gjerstad for istandsetting/kopiering.  

Videre kom en journalist fra Aust-Agder Blad på besøk for et intervju, deretter kom Eivind Dalseg fra Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder på befaring, for å se på status i arbeidet og for å høre om vi hadde noen spørsmål. I en slik prosess har en alltid spørsmål, så det var hyggelig. Og om ikke det var nok, så kom jaggu også kulturkonsulenten Randi Lundvall i Gjerstad kommune på befaring sammen med tidligere kommunepolitiker Kai Ove Sandåker. Hun jobbet med kommunens kulturminnevernplan, og vi håper selvfølgelig at Husmannsplassen Lia vil bli en del av den.

Fredagen ble avsluttet med mer frakt av materialer og fullføring av stokk tre, samt mer dreneringsarbeid rundt uthuset. En flott veke er over og vi håper neste blir like fin som denne!

Ha en god helg!

 

Klikk på bildene over for å få se dem i original størrelse.

Istandsettingen har endelig startet

Etter et par år og måneder med planlegging så er vi endelig er vi her. Selv om regnet pøset ned så var de der - klokken 0730, Sollie Bygg AS fra Risør som har lange erfaringer med eldre bygg og som har vist utrolig stor interesse for stedet fra dag en. 

Arbeiderne vil først starte med innhuset, og der er mye jobb på tømmerveggene som har vært belagt med tett plast i altfor lang tid. Kortveggen er den best bevarte, og stod helt åpen uten kledning frem til 1981. 

Etterhvert som arbeidet går fremover, så vil vi poste mer informasjon. Du kan se bildene i sin original, om en klikker på dem.



 

Mer om tilsagnene til lokale kulturminner i media

At lokale kulturminner i både Gjerstad og Risør har fått tilsagn om økonomisk støtte fra fylket og Norsk Kulturminnefond har den siste tiden fått mye oppmerksomhet. Det er hyggelig, for det gjøres mye godt håndverk på det lokale plan som sjelden får noen oppmerksomhet. 

Vi håper vi gjennom denne bloggen kan hjelpe og motivere også andre til å søke om støtte til sine prosjekt. Ting kan gjerne ta litt tid, men har du ikke voldsomt hastverk kan det være ting å hente fra interesserte fagfolk blant fylket, fond og lokale håndverkere.

Torsdag 7. april 2016 var det på ny en stor artikkel i Aust-Agder Blad hvor det ble nevnt hvilke prosjekter som var gitt tilsagn om støtte fra Norsk Kulturminnefond. 

Klikk på bildene for å se hele artikkelen. Artikkelen kan også leses på www.austagderblad.no. 

Nettstedet iGjerstad.no har også publisert en fin artikkel om tilsagnet, se linken her for å lese hele artikkelen.

Har du spørsmål i forhold til Husmannsplassen Lia, så er det bare å ta kontakt via kontaktsiden på denne nettsiden.

Reportasje i Aust-Agder Blad

 
 

Tilskudd til Husmannsplassen

Eierne av Husmannsplassen Lia har fått tilskudd av Aust-Agder fylkeskommune til å istandsette kulturminnet.

Tilskuddet til Husmannsplassen Lia i Gjerstad er på 30.000,- kroner. Det ble kjent tidligere denne måneden. Fylkeskommunen fikk inn totalt 35 søknader og skulle fordele totalt 790.000,- kroner. Landsverk og kona Nancy Ciancio, som til daglig bor i Colorado i USA, kjøpte gården av Tom-Cato Marcussen i 2014 for 130.000,- kroner. 

Husmannsplassen Lia skal ha blitt bygget mellom 1775-1799 av Halvor Andersen. Historien forteller at han gikk til fots fra Furelanda vest for Bodø til Lunde gårdene i Gjerstad, hvor han fikk seg arbeid. Han ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdotter, før de slo seg ned i Lia som var husmannsplass under Melås frem til på begynnelsen av 1900-tallet da plassen ble skilt ut. Det finnes i dag mange etterkommere fra plassen i USA. Om der finnes etterkommere i Norge er trolig, men fortsatt uklart, skrev Torgrim Landsverk i en e-post i fjor sommer. 

Landsverk forteller at de har søkt om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond og håper på positivt svar før sommeren.

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

Et av de store målene for høsten har vært å oppnå kontakt og få vist frem stedet til fagkyndige i Aust-Agder Fylkeskommune's Kulturminnevernavdeling, samt fagpersoner i Norsk Kulturminnefond, for først å fremst lære mer om stedet og få et inntrykk av hva disse som jobber med kulturminner hver dag måtte mene om stedet. 

Vi har vært utrolig heldige og fått både Fylkets Kulturminnevernavdeling, Fylkets Bygningsvernsenter, en arkieolog fra Fylkets Kulturminnevernavdeling, og tilslutt også Norsk Kulturminnefond på befaring i løpet av 2014 og 2015. Før var vi kanskje noe skeptiske til disse personene, men møtene med disse interesserte menneskene har vært berikende og nyttig. 

Mye på grunn av dette har vi også bestemt oss for at vi totalt vil istandsette våningshuset og uthuset i løpet av 2016 og 2017. Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Derfor har vi i dag endelig fått sendt inn vår søknad om økonomisk støtte til Norsk Kulturminnefond og Aust-Agder Fylkeskommune. Det har vært en lang prosess med innhenting av mye dokumentasjon, oppbygging av tilstands- og tiltaksrapporter i godt samarbeid med arkitekt og leder i den lokale Fortidsminneforeningen, Ragnhild Dietrichson og den lokale tømreren Arvid Sollie i Sollie Bygg AS, sistnevnte som vil stå for istandsettingen av de gamle bygningene. 

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker og om de vil anbefale at en økonomisk støtte til dette prosjektet. 

Working Holiday

 
 

Har akkurat hatt et par fantastiske uker i Gjerstad hvor en har fått jobbet en del i Lia og planlagt den videre prosessen fremover.

Besøket startet med å ta av kledningen på innhuset for å få avklart skadeomfanget på tømra. De to langveggene hadde vært tildekket med asfaltpapp og plastikk mellom tømra og kledningen i altfor lang tid, og hadde relativt store skader, spesielt bak peisen. Kortveggen som ble kledd med plast mellom tømra og kledningen i 1981 var ikke så skadet. På kun kort tid etter å ha tatt av kledningen og plasten kunne en nesten se at huset begynte å puste igjen. Skadene vil uansett medføre et større utbedringsarbeid, men håpet er å utføre alle reparasjoner på stedet.

Fredag 28. august 2015 skulle vise seg å bli en hyggelig dag. På kort varsel hadde Byantikvaren for Risør og Kragerø satt i stand et informasjonsmøte om Norsk Kulturminnefond, hvor Einar Engen som er ansatt i fondet skulle holde møtet. Tilstede var også representanter for Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder fylke og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylke. Tidligere hadde vi forsøkt å invitere Norks Kulturminnefond en rekke ganger, men mye grunnet at vi sjelden er hjemme og de holder til på Røros så hadde det aldri blitt noe av. Denne gangen skulle det vise seg at det ordnet seg. Sammen med Einar Engen, Eivind fra Kulturminnevernavdelingen og tømrer Arvid Sollie som også var på møtet, dro vi til Lia for en kort befaring. 

Engen så ut til å vise interesse for stedet og ble spesielt opptatt av en bygningsteknikk han ikke hadde sett mye av før. Det var benyttet møkk fra dyr som isolering mellom tømra og kledningen. Er der noen som har noe kjennskap til denne typen byggeteknikk så vil vi veldig gjerne høre fra deg.

En annen viktig ting vi fikk gjort er at vi jobber med en dyktig arkitekt som ikke bare er lokal, men som har røtter til hovedgården som Lia var en husmannsplass under. Vedkommende skal tegne et tilbygg som vi ønsker å få oppført ved siden av innhuset, slik at vi kan oppholde oss i Lia i lengre perioder og slik at vi kan ha gjester. Vi er spente på hva resultatet blir. 

Til slutt fikk vi lagt på en stor presening på uthustaket, slik at hele dette taket nå er tildekket og all form for fuktighet som kommer ovenfra er forebygget. Meningen var at en skulle ha lagt på et midlertidig metall tak jf. tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, men dette ble grunnet mange ting avbrutt. Årsakene var blant annet at det pga alt regnet som var kommet ble vanskelig å komme frem med materialene som skulle brukes, men den aller viktigste årsaken var nok at en ville ha skapt enda mer unødvendig trafikk på taket hvor der under taksteinene ("Brekka stein") ligger håndkløyvde takspon som ikke tåler for mye trafikk. Vi er nå i søknadsprosessen om å få omdisponert strakstiltaks midlene til å dekke deler av preseningene, arbeid med rydding av skog/kratt rundt uthuset og avstivning av byggets konstruksjon som i dag heller i en ikke altfor positiv retning. 

Vi satser på å være tilbake for å arbeide i Lia til våren engang. Vi gleder oss!

Kulturminnevernavdelingen og Bygningsvernsenteret på befaring i Lia

 
 

I dag har vi hatt befaring i Lia av representanter for Kulturminneavdelingen og Bygningsvernsenteret i Aust-Agder Fylke. Disse var Thomas Hirsch, Ådne Sollid og Terje Granås. 

Befaringen gav oss flere gode råd og tips, og vi føler oss vel ikke så bekymret for videre kontakt med myndighetene etter møtet med disse. De så ut til å ha sunne og gode tanker om hva som burde gjøres og ikke gjøres. Det ble servert Gjerstadlefse og boller fra Gjerstadbakeren.

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om innhuset: "Det spesielle med innhuset er den originale tilstanden det er i. Den siste eieren flyttet derfra på 1980-tallet. Siden da har det stått urørt, og det er sjelden å komme over tilsvarende hus nå. På en lavmælt måte forteller huset og innventaret sin historie om en enkel tilværelse med små og trinnvise ombygninger og forandringer fra den gangen det ble oppført. Å fjerne noen deler av innventaret for om mulig å tilbakeføre huset til en tidligere periode frarådes. Slik interiøret er nå, bør det også fortsette å være.

Rett før plassen ble fraflyttet ble huset vindtettet og kledd. Eieren rådes derfor til å få en oversikt over tilstanden til tømmerkjernen i huset. Dette for å foreta tiltak i forhold til utskiftning/reparasjon. Videre ble det registrert at det var utført vindtetting med plast. Dette bør erstattes med diffusjonsåpen vindsperre.

Taket på bygget er bølgeblikk. Tilsynelatende holder det tett. Området rundt pipa vurderes som det dårligste stedet, og vil være et naturlig sted å starte med kartlegging av tilstand og eventuelle utbedringer."

I rådene som ble gitt gav de følgende uttalelser om uthuset/fjøset: "Uthuset på Lia er i ganske dårlig forfatning. Spesielt gjelder dette de delene som er brukt til husdyrhold. 

Tiltak som må gjøres er utskiftning av ødelagt tømmer, utbedring av tak og kledning, samt deler av konstruksjonen som har råteskader. En omfattende jobb men ikke uoverkommelig. Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som kulturminne."

I rådene som ble gitt om fremtiden og hva som bør/kan gjøres utover det som er nevnt, kom de med følgende uttalelser: "Eierne hadde noen tanker om å pusse opp fjøset, slik at det kunne bli en type multifunksjonshus. Dette kunne inneholde deler for opphold, sanitær og sammenkomster. 

Rådet som ble gitt i denne sammenhengen var at slike ombygninger ofte er vanskelige å få til. Det ender gjerne opp med for mange kompromisser, og bør unngås. 

Det er derfor en bedre løsning for eier å bygge et nytt bygg på tomta. Dette kan få de funksjoner som er nødvendig. Et slikt hus vil det være mulig å plassere på oversiden av de eksisterende byggene, og vil samtidig ta vare på plassens karakter og verdi."

 

© 2014 - 2019 • Husmannsplassen Lia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Weejuns Design