Filtering by Tag: Raftestokk - Toppstokk

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 13.-17. juni 2016

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før på søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

MANDAG
Forrige fredag stod det fortsatt litt igjen på tømra på nordsiden av innhuset. Arbeidet med raftstokken ble fullført og pipa under pipeskjørtet ble pusset med leir/sand miks. 

Lunsjen ble noe spesiell da senior arkitekt Knut Tronstad fra arkitektkontoret Snøhetta i Oslo og arkitekt student Amund Klæbo Lyngstad besøkte Husmannsplassen Lia. De ønsket å se plassen vår ettersom at de jobbet med et prosjekt sammen med vår byggherre, Sollie Bygg AS, et annet sted i regionen, og ønsket å se mangfoldet i oppdrag som Sollie Bygg AS tok på seg. 

Det ble et par hyggelige timer der de viste stor interesse for stedet, dens historie, og idyllen i Lia. Fornøyd tror vi de spesielt ble over lefsene fra Gjerstadbakeren og kaffen vi hadde tatt med fra USA. 

TIRSDAG
Da var dagen her, hele taket skulle få komme på i Lia. Det startet med å få satt inn nye taksperrer, slik det var spor etter hadde vært. De gamle taksperrene ble trolig tatt ut i 1936, da håndkløyvd takspon ble byttet ut med bølgeblikkplater. For å sikre god nok støtte for taket rundt pipa, ble det hugget inn nye spor for taksperre i to av takstokkene. 

Hans Petter Musum som tidligere var med å hjalp til med tømra kom en rask tur innom for å si hei, og det gjorde senere også leder av Gjerstad Historielag, Jostein Vestøl. 

Etterhvert som takbordene ble lagt på, ble det isolert med mose der det var nødvendig. På toppen ble overskuddet av det øverste takbordet, hugget bort med øks på den gode gamle og effektive måten. Skulle ikke tro det, men det tar ikke så mye lengre tid enn om en hadde brukt motorsag. 

Tilslutt ble asfalt papp og lekter nøysommelig lagt på, før det var på tide å sjekke ut det nye loftet. Det er utrolig gøy å oppleve det nye "rene" loftet - Dette blir nok et fint gjesterom, spesielt for unger. 

ONSDAG
Det er sjelden vi er glade for regn, men det var utrolig godt med litt regn nå. Ikke bare var det tørt overalt, men den midlertidige ATV veien hadde blitt som "ørkensand" og vanskelig å kjøre på, samt at vi hadde stort behov for å få brent en del kvist og kvast fra et par trær som vi hadde felt nylig. 

Etter et par timer i Lia, forlot jeg Lars Løvdal fra Sollie Bygg som ble værende igjen å jobbe, mens jeg dro for å treffe Torbjørg og Olav Ulltveit-Moe på Moe i Gjerstad. Olav er for alle Gjersdølinger og mange andre en kjent mann som kan mye historie, og hadde funnet fram litt informasjon som kunne være av nytte for kartleggingen av historien til Husmannsplassen Lia. 

Under folketellingen i 1801 for 0911 Gjerstad Prestegjeld så stod det at Halvor Andersen f. 1765 (som av historikken å fortelle skal være den som etablerte seg først i Lia), skulle være husmann med jord og at "nyt plads lidet" og at han "gaer for dagleie som de fleste husmænd". Videre stod der at bostedet var "Melaas Plads". Ved forrige folketelling på slutten av 1700-tallet stod der ingenting om plassen, slik at det er trolig å kunne si at Husmannsplassen Lia ble etablert i 1799 eller 1800. 

Historien om Halvor Andersen har vært at han gikk til fots fra "Furuland" vest for Bodø til Gjerstad, der han fant seg arbeid på Lunde gård og hvor han senere ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdatter. De skal så ha slått seg så ned i Lia. Ved hjelp av Olav og Torbjørg fant en fram til hvem Asborg sine foreldre var, samt navnene på hennes søsken, samt fadderne til henne og hennes søsken. Mer om foreldrene Knut Jacobsen og Gundvor Halvorsdatter er fortsatt noe ukjent, men det tyder på at det fortsatt er knytning til Gjerstad og ikke Bamble slik som først antatt. 

Røttene til Halvor Andersen er fortsatt veldig uklare, da der står lite eller ingenting om hans fødested eller annet av god informasjon som kan brukes for å spore hans historie. Men i manntallet av 1810 står der at husmennene under gården "Melaas" (Melås) var Aasol Ormkleiv, Halvor Fureland, Bæruld Torkelsen, og Jacob Knudsen. Her finner en Halvor Fureland - Fureland - Er der en misforståelse i navnet Furuland og Fureland? Ved søk på Furuland finner en lite, søker en på Fureland, finner en navnet i området Onsala i Kungsbacka sør for Gøteborg i Sverige. Kan det være at denne Halvor Andersen egentlig var Halvor Fureland? I følge Olav var det ikke uvanlig på 1700-tallet at svenske menn undro seg militærtjeneste i Sverige ved å stikke av til Norge. 

Som en ser kan slektsgransking være et puslespill - Er der noen som kan hjelpe til med å finne ut mer, tas all hjelp i mot med stor takk. 

Dagen i Lia ble senere avsluttet med først å finne et par poser med mose for mer isolering. Etter en god dag med regn og varsling til brannvakta til Østre Agder Brannvesen, så bestemte vi oss for å få fyrt opp de tre kvisthaugene vi hadde liggende. Sammen med god hjelp fra mamma, ble det brannvakt frem til klokken 2230. 

TORSDAG
En noe rolig dag i Lia etter en veldig lang onsdag. Det ble plukket ut og hentet flere kledningsbord. I løpet av dagen ble så og si hele øst gavl siden fullført. 

På et par gamle foto fra Lia ser en helt tydelig at en del av kledningsbordene hadde mye kvist og endekanter - Tegn på at de brukte de de hadde og/eller fikk. Noen av de nye kledningsbordene som ikke hadde endekanter ble tilpassset ved å høvle kantene. 

FREDAG
Så var dagen her - Tiden var kommet for å sette inn deler av tømra med stedets kanskje mest kjente byggemateriale, kumøkk. Kumøkk som isolering her i Lia har etter Norsk Kulturminnefond sitt besøk i august i fjor fått stor oppmerksomhet. Både via Instagram, under gruppen "Tradisjonshandverk og Restaurering" på Facebook, men spesielt gjennom en to siders artikkel om Lia og kumøkk i Fortidsminneforeningen sitt medlemsmagasin Fortidsvern.

Arvid Sollie hadde etter litt søk funnet at Anne Helene Ramsleth i Tvedestrand hadde Telemarkskuer på beite. I Lia hadde en tidligere et par Telemarkskuer. Rykende fersk kom kumøkka til Melås, deretter fraktet forsiktig på en ATV ned til Lia, før den med stor ydmykhet ble påført et område på sørsiden av tømra. 

Møkka var overraskende smidig og lett å jobbe med, lite lukt var det også. Spor i den gamle møkka viser mest sannsynlig at kledningen ble montert rett på fersk møkk.

At møkk ble brukt som isolering har frem til i disse dager var ukjent, selv om en etter litt søk har funnet at dette materialet har blitt benyttet flere steder i landet. Kumøkk har nok ikke vært av høy status og derfor sikkert også "dysset" ned en del.

Mens arbeidet på kledningen fortsatte av Lars, fikk vi høgd nedpå et par stor trær som stod i fare for uthuset om de hadde falt ned. Det er godt å se at det lysner i Lia igjen!

God helg alle sammen!

6.-10. juni 2016

Sommerværet fortsetter med nok en vakker arbeidsuke. Selv om det kanskje ikke er mulig å se de store forskjellene fra forrige uke, så har ting skjedd.

MANDAG

Siden mye arbeid gjennstod på tømra bak peisen, så kunne vi ikke få på resten av taket. Istandsettingen av tømra er en tidkrevende prosess - Deler er noe enklere enn andre og noe er avhengig av de råtne stokkens størrelse og form. Etter arbeidet med pipa forrige fredag og i helga som var, så ser leirepussen på baksiden nå mye fastere og bedre ut. 

Dagen gikk i hovedsak med til tømmerarbeid, og etterhvert som Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fikk inn en stokk, fyllte jeg inn med stein og leire/sand blanding mellom baksiden av peisen og tømra. Jeg hadde også en tur innom Gryting Saga på Sundebru, der vi fikk hentet resten av kledningsbordene og lagt disse på plass med strø slik at de kunne tørke ferdig. 

TIRSDAG

Nok en fantastisk arbeidsdag, der Lars fortsatte arbeidet med neste stokk og novendene, mens jeg lagde en "grafitti" med innitialene "NT 2016" (Nancy Torgrim 2016) på en av de nye stokkene på sørveggen. Forhåpentligvis vil de som eier stedet om 200 år se hvilket arbeid som ble gjort i 2016. 

Brukte ellers dagen til å rydde og jobbe med dreneringen på baksiden av uthuset som vi begynner på i august. I jorden ble det funnet en gammel lysbryter og en naken kvinnefigur av alle ting. Fikk ellers slått området rundt husene, samt den merkede stien til Melåshøgdene hvor den kjente Melåslinda som ble brukt som sjømerke stod og fallt ned i 1868. I 2003 plantet Margit og Ivar Landsverk, Inger Johanne og Jørgen Barland, Vigdis Ellefsen, og Haldis og Olav Landsverk, - En ny lind på stedet hvor den gamle stod. 

ONSDAG

Onsdagen fortsatte en arbeidet med istandsettingen av den råtne tømra på baksiden av peisen. Da vi åpnet opp kledningen i august i fjor og tok av plast og asfaltpappen som stod inntil tømra, ble en møtt av et stort stokkmaur reir. Men også i disse dager blir en møtt av de merkligste ting, slik som et sneglehus som vi trodde trivdes best i fuktige områder. Forhåpentligvis vil vi ikke se slikt etter at renoveringen er ferdig. 

Etter besøket av Visedal Snekkerverksted ved Jonny Vindfjell i forrige uke, ble det klart at sør vinduet som hadde stått der tidligere var lavere enn det som stod der i dag. Det var også klare spor etter karmen fra det gamle vinduet. Siden dette var lavere, måtte vi sette inn foringer i nedre og øvre del av vinduet, slik at det nye vinduet skal passe. 

Deler av tørrmur arbeidet bak uthuset ble også ferdig og dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å holde jord og stein som kommer ovenfra vil stoppe der, og at området nært veggen derfor vil holde seg tørr og fin. 

TORSDAG

Vinduet på vest siden har vi ikke tatt ut tidligere og vi var spente på om vi ville finne tegn etter andre vinduskarmer eller annet. Det ble ikke funnet tegn til at vinduer med andre størrelse hadde stått i vinduet, slik en fant i sør vinduet. Vest vinduet hadde en karm som var 100 cm bredt og 110 cm høyt, mens sør vinduet hadde en karm som var 107 cm bredt og 95 1/2 cm høyt. Selv om dette var litt overraskende så har vi blitt forklart fra flere hold at det var relativt vanlig at en hadde vinduer av forskjellige størrelser, og det stemmer nok godt spesielt på en husmannsplass som dette der en trolig brukte det en hadde eller fikk fra andre. Det blir derfor laget to hvite vinduer der hvert vindu har seks små vinduer slik som vist på bildene i forrige ukes blogg. Vinduene blir videre et fasa, der den ene siden er låst i karmen, mens det andre vinduet vil ha mulighet til å åpnes - også dette slik det var på den tiden de var nye - trolig på slutten av 1800-tallet. 

Tørrmuren på nordsiden av uthuset ble også ferdig, med en utgjevnet liten sti i den bratte skråningen frem til låvebrua som har fallt sammen. 

Arbeid med tømra fortsatte og grunnet mye råte på et par av stokkene på gavlsiden, så har en fått litt ekstra arbeid. Arbeidet i dag gikk med på å lage en hel knute i tømra. Det er mange løse novender som har blitt satt inn, slik at det er bra å få et hjørne som binder det sammen med en ordentlig knute. 

FREDAG

Om alt går etter planen vil en starte å kle de tre veggene som skal kles i løpet av neste uke. Derfor tok vi runden rundt og tok bilder av alle de innskjeringene i tømra som vi kunne finne. Har noen kunnskap om hvem disse innskjeringene tilhører, så hører vi veldig gjerne ifra deg. 

Ellers gikk også fredagen med på å jobbe med tømra på nordsiden og gavlsiden. Under jobben ble det funnet en liten "flis" som kunne se ut som en del av en gammel håndkløyvd takspon. I følge SEFRAK registreringen så benyttet de håndkløyvd takspon i Lia frem til 1936, da bølgeblikksplater tok over. Det hadde vært utrolig gøy å få lagt håndkløyvd spon på taket igjen, spesielt når en vet at spon med høy kvalitet vil ligge fint på taket til lenge etter at vi er gått bort (opptil 80 års levetid har en blitt fortalt). 

På vei fra stegeverkskurs på Kristiandsand Museum i Vest-Agder, tok tømrer Hans-Petter Musum turen innom Lia. Under befaringen fikk han øye på noen spesielle firkanta knytninger mellom laftestokkene på den øvre delen av gavlsiden. Dette var noe han ikke hadde sett før, så om noen andre har kunnskap om dette, så ta gjerne kontakt.

Til neste uke håper vi på å få inn raftestokken (topp stokken) og satt inn taket før regnet muligens kommer. Vi håper videre at en får kledd store deler av huset. 

Må ellers avslutte med å vise noen fantastisk flotte flybilder som vi fikk fra Finn Pettersen i Gjerstad kommune, etter at han var i Lia på befaring i forrige uke. Bildene er tatt i 1957 og 1971 og viser hvor fantastisk flott kulturlandskapet må ha vært på den tiden. Det blir en stor oppgave å få ryddet landskapet slik, men alt er mulig om en får dyr på beite og en selv legger ned en stor ryddejobb og holder dette vedlike.

God helg!

© 2014 - 2019 • Husmannsplassen Lia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Weejuns Design