Slektsforskning og Innsamling av data

Å drive slektsforskning på husmenn er ikke alltid like lett. Husmannskontrakter var for eksempel en privat kontrakt mellom bonde og husmann, og de er derfor stort sett ikke registrert i statlige arkiver. Noen kontrakter kan likevel finnes i arkiver, i bygdebøker og hos museer, men hva som finnes, og i hvilket omfang, kan derfor være svært varierende. Ta gjerne en kikk på arkivportalen.no og sjekk hva som står der. Eller kontakt arkivet eller museet som sogner til området “din” husmann bodde for å høre hva som finnes hvor.

Ellers kan en generelt nevne at husmenn og deres familier var omfattet av alle statlige, generelle ordninger som fantes. Med unntak av skatteinnkrevingen. En finner dem derfor ikke i skattearkivene. Men de finnes i en rekke andre arkiver. Under kommer det noen eksempler på steder det kan være verdt å lete.

KIRKEBØKER
Her kan du for eksempel legge ekstra merke til hvem som står oppført som faddere ved dåp eller forlovere ved giftemål. Om dette er bonden eller en del av hans familie kan si noe om hvor nært forhold de hadde. Kirkebøkene finner du på digitalarkivet.no.

FOLKETELLINGER
Her ser du hvem som bodde på husmannsplassen og hvor mange de var i husmannsfamilien. Også her kan digitalarkivet.no og bygdebøker være til hjelp.

SKOLEARKIVER
Også husmannsbarn hadde rett på skolegang, og du finner dem derfor i skolearkivene. Disse finnes i kommunale arkiver. Les også mer om kilder til elever og skolearkiver på Slekt og Data sine nettsider eller i medlemsbladet deres, utgave 4-2018.

FATTIGVESENETS ARKIVER
Av og til var det nødvendig for en familie å søke hjelp hos det offentlige. For eksempel om et familiemedlem ble syk eller foreldrene ikke hadde råd til å ta vare på alle barna sine. Fattigvesenets arkiver ligger i kommunale arkiver. Mer om disse arkivene kan en lese i Slekt og Data sitt medlemsblad, utgave 1-2019.

RETTSARKIVER
Du kan blant annet finne husmenn i rettsaker som går på rettigheter knyttet til husmannskontrakter eller andre saker der det hadde blitt klinsj med bonden. Rettsmateriale finnes i statsarkivene og mye av materiale ligger også digitalisert på digitalarkivet.no.

FORMANNSKAPSARKIVER
Formannskapene kom i forbindelse med at kommunene fikk selvstyre i 1837. Husmennene hadde ingen stemmerett før 1898 og dermed ingen rett til å sitte i styre og stell i kommunen før det. Men de kunne melde inn saker til formannskapet om smått og stort. Dette gjelder også styringsorgan, for eksempel Stortinget. En kan lese mer om formannskapsarkiver og Stortingsarkivet i Slekt og Data sitt medlemsblad, utgave 1-2019.

INNSAMLING FRA TIDSVITNER
På 1950-tallet satte Norsk Folkemuseum i gang en innsamling av arbeidsminner, og derav blant annet fra mennesker med bakgrunn fra husmannsvesenet. Det er få eller ingen livsvitner til husmannsvesenet igjen i Norge, men listen med spørsmål kan relateres til andre saker hvor en ønsker å registrere hvordan man levde før i tiden.

1. Personalia
   Oppgi navn, adresse, yrke, fødselsår og fødested.
   

2. Foreldrene
   Foreldrenes yrke og alder. Hvor var de født, og hvor bodde de senere i livet? Fortell om deres liv og arbeid, og fortell også De husker om besteforeldrene eller om andre eldre mennesker.
   

3. Barndomshjemmet
   Hvor mange familiemedlemmer var det i hjemmet? Hvor stor var søskenflokken? Fortell om de andre søskenene.
   
   Husmannsplassen. Hva hette plassen? Hvilken gard hørte den til? Hvor stor jordvei hadde den? Hvem hadde ryddet plassen? Hva avlet dere av korn, poteter og andre vekster? Hadde dere bærbusker eller frukttrær av noen slag? Hvor mange dyr kunne dere fø, og hvordan skaffet dere for til dem? Hadde dere beiterett for kyr eller andre husdyr på husbondens eiendom? Hadde dere vedrett i husbondens skog? Husker De noen andre retter som fulgte med plassen?
   
   Husene på plassen. Hvem eide husene på plassen? Hvem reparerte dem og holdt dem i stand? Hva slags uthus fantes det? Fortell hvordan det er gått med plassen, om den er blitt selveierbruk, om den er nedlagt eller om jordveien er lagt inn under garden. Står de gamle husene fremdeles?
   
   Husmannstua. Hvor stor var husmannstua, og hvor mange rom hadde den? Hva besto innboet av? Hva slags senger hadde dere? Hadde hver sin seng, eller lå det flere i en seng? (Enkle grunnriss kan gi et bilde av husmannsstua.) Fortell hva utstyret for øvrig besto av. Hva hadde dere f.eks. av kokekar og spiseredskap? Hadde dere potteblomster, bilder eller andre ting til pynt?
   
   Kostholdet. Hva slags mat spiste dere til daglig? Hadde husmannen kosten i garden når han arbeidet der? Var kostholdet på husmannsplassen det samme som på bondegarden? Hadde dere nok mat? Kjøpte dere mel, melk eller andre varer hos gardbrukeren? Hvordan ble prisene i slike tilfelle?
   
   Hendte det at familien måtte få støtte utenfra - fra kommunen eller private - for å greie seg?
   
   Klærne. Fortell hva slags klær og sko voksne og barn brukte i Deres hjem. Hadde dere annet enn arbeids- eller hverdagsklær? Når ble i tilfelle de andre klærne brukt? Hva hadde dere til yttertøy om vinteren? Hendte det at voksne eller barn i Deres hjem fikk avlagte klær fra andre, f.eks. fra gardbrukeren som eide plassen?
   

4. Husmannsplikta.
   Hvor stor var avgiften for plassen, og hvordan ble den betalt? Hadde Deres far pliktarbeid på garden som husmannsplassen hørte til? Husker De hvor mye? Hva var daglønn og arbeidstid? Fortell hva slags arbeider han utførte for husbonden, og fortell når og hvordan han arbeidet på plassen. Lånte han hest og redskap hos bonden til arbeidet på plassen? Gratis eller mot betaling?
   
   Hadde deres far arbeid for andre enn for husbonden? Hva slags arbeid? Fortell om dette arbeidet, og fortell hvordan han kombinerte det med husmannsstillingen. Hva regnet han som sitt hovedyrke, husmannsarbeidet eller det arbeidet han hadde ved siden av?
   
   I loven om husmannsarbeidet sto det at de husmenn som hadde fast arbeid for gardbrukeren, skulle ha fri en arbeidsdag hver uke for å arbeide på plassen. Husker De om denne ordningen ble praktisert i Deres barndom?
   
   Husmannskona. Arbeidet også Deres mor for gardbrukeren? Sto det i kontrakten at hun var forpliktet til å arbeide for husbonden? Fortell hva slags arbeid hun utførte, fortell om daglønn og arbeidstid. Hva gjorde småbarna hvis både far og mor var borte på arbeid? Hvor ofte og til hvilke tider av året fikk far og mor oppgjør?
   
   Arbeidet Deres mor for andre enn gardbrukeren?
   

5. Husmannskontrakten.
   Hadde Deres far skreven kontrakt? Var den tinglyst? Hadde han husmannsplassen på oppsigelse, på åremål eller på livstid? Dersom han hadde plassen på oppsigelse, når skulle husbond eller husmann si opp, og når skulle fraflytting finne sted? Inneholdt kontrakten noen bestemmelse om at husmannen skulle har erstatning for forbedringer han hadde utført på plassen?
   

6. Husmann og husbonde.
   Ble Deres foreldre noen gang bedt i gjestebud hos gardbrukeren? I bryllup eller gravøl? Holdt gardbrukeren noen gang gjestebud spesielt for arbeidsfolkene, f.eks. slåttegraut, skurdgraut eller en sammenkomst i julen? Fikk barna være med ved slike anledninger? Var Deres foreldre med i belaget? Husker De andre sammenkomster, fester eller selskaper?
   
   Var det stor økonomisk og sosial forskjell mellom husmann og gardbruker? Om det var slik forskjell, gi noen eksempler på hvordan det viste seg? Når husmannen døde, holdt husbonden da gravøl etter ham? Fikk enken etter husmannen lov å sitte på plassen? Dersom hun ikke fikk det, sørget husbonden for henne på annen vis? For barna om de var små?
   

7. Skolegang of fritid.
   Fortell om Deres skolegang og om konfirmasjonen. Har De gått på skole etter konfirmasjonen? Hva slags arbeid ble De og Deres søsken satt til å gjøre hjemme? Hva slags lek drev dere?
   

8. Det første arbeidet.
   Fortell om det første arbeidet De og Deres søsken hadde utenfor hjemmet - også det dere hadde i barndommen. Var det for husbonden eller for andre? Hvordan var fortjenesten og arbeidstida? Fikk De penger eller kost og klær, eller begge deler, i lønn? Dersom De fikk penger, fikk De bruke Dem sjøl, eller var det foreldrene som rådde over dem?
   

9. Ungdomsliv.
   Fortell om Deres gleder og sorger i ungdomsårene. Fortell om fornøyelser og interesser. Hva tenkte De at De ville bli?
   

10. Arbeidet.
    Når kom De i fast arbeid? Hva slags arbeid beygnte De i? I denne undersøkelsen er vi særlig interessert i arbeidsforholdene i jordbruket. Vi ber derfor dem som har hatt arbeid på gardsbruk - ute, eller inne-arbeid - om å fortelle om dette. Fortell om lønn, arbeidstid, fridager, om kosthold og boligforhold. Har De f.eks. noen gang hatt Deres soveplass i fjøs eller andre uthus? Spiste alle på garden ved samme bord og samme mat? Gikk bonden sjøl med i arbeidet?
    
    Har De arbeidet på forskjellige garder? Hvorfor skiftet De arbeidsplass? Hvor lenge arbeidet De på hvert sted? Har De selv vært husmann? Dersom De har det, ber vi Dem gå gjennom spørsmålene om husmannsvesenet en gang til og fortelle om husmannsvilkårene slik De har opplevd dem i voksen alder. Fortell særlig om de vilkår som var annerledes i Deres egen husmannstid enn i Deres barndom. Når sluttet De som husmann? Hva var grunnen til at De sluttet?
    

11. Spesielle interesser.
    Har De vært med i noen foreninger? Fortell om det foreningslivet De har tatt del i, enten det dreier seg om ungdomslag, idrettslag, fagforening, politiske foreninger, samvirkelag, relgiøse sammenslutninger eller annet. Kan De huske noen saker De har vært særlig opptatt av i foreningsliv, samfunnsliv eller politikk.
    

12. Privatlivet.
    Fortell om bryllup, ekteskap og familieliv. I hvilket yrke arbeidet Deres ektefelle? Ektefellens foreldre: Deres yrke, alder og bosted. Har De vært arbeidsløs i noen perioder? Hvordan gikk det da med økonomien? Er barna Deres flyttet bort fra hjembygda? Har De hatt noen særlige interesser utenom arbeidet, f.eks. jakt eller fiske?
    

13. Litt av hvert.
    Fortell om morsomme, spennende eller merkelige opplevelser De har hatt. Husker De noen skrøner, ordtak eller historier fra bygda?
     

Bruk den målforma De pleier å bruke. Tenk ikke på rettskriving eller håndskrift om svarene skrives ned. Det er innholdet som gjelder.

KILDER:

• Boken “Husmannsminner”, en bok i serien Arbeidsfolk forteller fra Norsk Folkemuseum, utgitt av Tiden Norsk Forlag i 1960.

• Magasinet “Slekt og Data”, utgave 2/2019.