Stedsnavn i Melås- og Landsverk grendene i Gjerstad kommune

November 14, 2021  /  Torgrim Landsverk

Melås består av tre eiendommer (Gnr. 17 og Bnr. 1, 9 og 11), mens Landsverk består av en eiendom (Gnr. 18 og Bnr. 1, 2, 9, 10), og de ligger begge i Gjerstad kommune i Agder fylke. I tillegg ligger der et par fritidseiendommer i området. Alle eiendommene er naboeiendommer.  

I boken «Gjerstad - Bygdesoge, hefte 2» står der blant annet om Melås og  Landsverk følgende: 

Melås og Landsverkgardane ligger litt høgare enn gardene nede i bygda. På høgde med Åsbø og Løytegrenda og fler, så dei har god utsikt fra høgdene.

Fra Frierfjorden og sørvestover går det vassdrag på vassdrag til nedover sørlandet. Dei same vassdrag som fra Drangedal går lengst jernbanen til Gjerstad, så Egdeelva, Hunsvann og Begår og vidare. — Dei renner med at det er granitt på nordsida og andre fjellarter på sørsida av denne bresten eller forkastning i landskapet. 

Melåshøgdene ligger på nordsida av denne forkastning. Og det må dere ei serleg rik jordmark som er kasta opp ved dette hende. — Det er rik jord, god åkerjord og den beste skaumarka i bygda. — Mykje av steinen forvitrer når han kommer fram i dagen. — Men der er kupert, og ikke store jordflater. 

Gardane ligger over det leirjordsplatået, som blei laga då sjøen gjekk innover til Trydalsgrenda. Kanskje dei ein vakker dag finner merke etter at det har vore folk på Melåshøgdene før andre stader i bygda. Mange stader har det synt seg at folk tydde til høgdene då dei busette seg. Det er sikkert gamle gardar. Men me må bare holde oss til seinare tid.

I oppveksten var jeg medlem av 4H og en av årsoppgavene jeg hadde var «Kulturlandskap». Dette påvirket meg nok noe og de som lærte meg opp i kulturlandskapspleie, hadde nok også stor kunnskap om lokale navn. Eldre naboer, som jeg også var i slekt med lengre ut, besøkte jeg ellers titt og ofte, og da ble det snakket mye dialekt og om lokale steder.

Da jeg begynte på videregående skole i Åmli og skulle avlevere særoppgaven i norsk i det siste året (1995/1996), fikk jeg lov til å skrive om lokale stedsnavn istedenfor det typiske som var å skrive om en forfatter. Dette likte jeg godt og samlet i løpet av vinteren 1995/1996 inn 106 stedsnavn fordelt på et område ca 740 dekar. Rapporten ble levert, bestått og har siden blitt ligget i en skuff i mitt barndomshjem på Melås. 

For et par år siden tok jeg kontakt med Kartverket hvor jeg etterlyste en måte å få levert og registrert disse stedsnavnene. De satte meg i kontakt med Språkrådet som de siste årene har gjennomført en tilskuddsordning for registrering av stedsnavn som ikke allerede er registrerte. I 2021 fikk vi innvilget støtte fra Språkrådet for å etterregistrere stedsnavnene som jeg samlet inn i 1996. Vi anbefaler alle andre som sitter på lokale stedsnavn om å ta kontakt med Språkrådet, slik at navnene kan sikres for fremtidige generasjoner.

Hele rapporten med stedsnavn kan leses her - Stadnamn på Melås og Landsverk, registrert i 1996
Lydopptak med informantenes uttale kan høres her - Stadnamn - Landsverk og Melås, Registrert 1996

Comment
categories / Artikkel, Tilskudd, Stedsnavn
tags / Stedsnavn, Melås, Landsverk, Gjerstad, Åmli Vidaregåande skule, Særoppgave, 4H, Vedlegg, Språkrådet, Statens Kartverk

USAs President Joe Biden velger Energiminister med Gjerstadblod nært i årene

January 20, 2021  /  Torgrim Landsverk

Den ferske presidenten i USA har plukket ut energiminister med slekt fra Gjerstad. Det gjenstår enda at hun blir stemt igjennom av det delte Senatet, men det er nok kun snakk om en formalitet. Denne nyheten “sprak” her og gikk viralt både lokalt og regionalt, etter en samtale med våre gode venner på husmannsplassen Kleivane et par kilometer i fra Melaaslia, som hadde fått nyheten fra folk i Canada om at USA's neste Energiminister vil bli ei dame med nære røtter i fra Solstad på Ausland i øvre Gjerstad.

Jennifer Judith Alfreda Mulhern Granholm f. 5. februar 1959 ble Biden/Harris Administrasjonen's nye Secretary of Energy, stemt inn av Senatet 25. februar 2021.

“Jennifer Judith Alfreda Mulhern Granholm f. 05/02/1959 - Far: Victor Ivar Granholm - Farmor/Farfar: Judith Olivia Henriette (Solstad) Granholm f. 1908 og Hugo “Anders” Granholm - Oldemor/Oldefar: Ingeborg Larsdotter Bjynnustad (Solstad) f. 1873 og Tellef Olsen Gjerbakkane (Solstad) f. 1866.”

Hennes bestemor på farsiden var Judith Olivia Henriette Solstad f. 1. juni 1908 på Solum i Telemark. Men slekta kom i fra Gjerstad og da hennes far Tellef Olsen f. 21. mai 1866 ble syk og døde, så flyttet hun sammen med sin mor Ingeborg Larsdatter f. 10. september 1873 og søsken (Anna f. 5. mai 1900, Karl f. 20. november 1902, Olav f. 21. april 1905, Torgny f. 27. september 1910) til Solstad på Ausland i øvre Gjerstad.

Solstad blei bygd av Jens Osolvsen Ormkleiv. Han hadde først bygd heime på Ormkleiv, men kona Ragnhild Stiansdotter Bråtane lengta til heimtraktene, så Jens bygde Solstad. Jens og Ragnhild fikk ikke barn, så etter at Ragnhild døde, solgte han Solstad til Ingeborg Larsdatter.

Som 17-åring emigrerte Judith til Penny i British Colombia i 1925. Judith tok båten “Bergensfjord” fra Oslo, med ankomst i Halifax (Nova Scotia, Canada) 29. mars 1925. Derfra tok hun jernbanen vestover. På passasjerlista stod der notert “Better income”. Broren Torgny kom etter to år senere i 1927, sammen med sitt søskenbarn Lovise Bjynnustad Melaas. Lovise og Kristian Kvifte giftet seg senere i Canada og fikk tre barn sammen.

Judith sin mor og eldstesøstera Anna ble igjen i Norge. Anna giftet seg med Kittil Dalane og det er deres sønner Olav og Torleiv som er deres nærmeste slekt i Norge i dag. Onklene Olaf og Halvor Larsson Mellos (Melås) og tanta Ingeborg “Imma” Karine Larsdatter Mellos (Melås) dro allerede til Penny i 1912, men kom tilbake til Gjerstad på besøk i 1924-25 og spredte nok ryktet om mulighetene der, noe som førte til at Judit Olivia Henriette Solstad ble med tanta Ingeborg “Imma” Karine Larsdatter Mellos tilbake til Canada.

I Penny giftet Judith seg med Hugo "Anders" Granholm fra Robertsfors i Sverige, den 26. mars 1927. Hugo jobbet som tømmerhugger og sagbrukskar. Sammen fikk de tre barn, Roald Henry “Ron”, Victor Ivar og Ella Marie. Når sønnen Victor Ivar er tre år, tar Hugo “Anders” Granholm selvmord, etter at sagbruket han jobber på brenner ned. I familien ble det fortalt at det var en jaktulykke, og andre varianter var at han gjorde det slik at Judith kunne få enkepensjon og overleve. Det var tragiske tider med depresjon og stor arbeidsledighet. I et brev fra Hugo og Judith datert 3. august 1932 fra Red Peak (B.C. - Canada), så forteller de at over halvparten av befolkningen i Canada fikk økonomisk hjelp fra myndighetene. Sagbruket ble senere bygget opp igjen og drevet videre.

Judith fikk rykte på seg til å klare det umulige og oppdro og skaffet mat på bordet til den lille familien, men hun fikk også økonomisk støtte fra familiene i Sverige og Norge. Først noen år senere gifter hun seg på ny med Ralph A. McLeod og fikk barna Sonja og Ralph.

Sønnen Victor Ivar giftet seg med Shirley Alfreda, og sammen fikk de sønnen Bob og datteren Jennifer. De flyttet senere til USA og California da Jennifer var fire år gammel i 1962. I California tok hun sin utdannelse som jurist og hun endte senere opp i staten Michigan hvor hun giftet seg. Hun ble senere på 1980-tallet Amerikansk statsborger.

Jennifer er både politiker, advokat, forfatter og politisk kommentator. Hun var også den første kvinnen som ble guvernør i Michigan fra 2003 til 2011. Hun var Attorney General i Michigan fra 1998, og hun representerer det Demokratiske partiet. Hun giftet seg med Daniel Mulhern 23. mai 1986 og de har tre barn sammen, Kathryn, Cecelia, og Jack.

Den nye Energiministeren har tre fornavn, der det midterste er Judith. Så hun er til og med oppkalt etter sin farmor fra Gjerstad som var født i 1908. De to brødrene til Judith som druknet på Gunnustad tjenna mens de var ute og skøytet. Gutten ble funnet våren etter i en kulp som alle i dag kaller “Likhølen”.

Anna, søster til Judith, var veldig koselig. Hun var mor til Torleif og Olav Leonard Dalane. Torleif var igjen far til Kjell Hans og Ann Torunn (Tulla). Bare Anna blei igjen i Norge sammen med mor Ingeborg. Hun hadde en sønn i tillegg til Torleif, som flyttet østover. Kjell Hans og Tulla er i alle fall pålitelige tremenninger til ministeren.

Vi ønsker å lage et ordentlig slektstre for Jennifer Judith Alfreda Mulhern Granholm, så sitter du på noe informasjon som du har lyst til å dele, vennligst send oss en e-post her ved å fylle ut kontaktboksen under. Vi har også lagt ved en del bilder som kan stamme fra Penny - BC, Canada. Vet du hvem personene er, ta gjerne også kontakt med oss, slik at vi får dette avklart.

Tusen takk!


Slektninger av granholm i Norge per i dag

PS: Listen er mangelfull - Bidra gjerne med flere navn ved å sende oss en melding.


TREMENNINGER:
Ann Torunn “Tulla” Dalane, Kjell Hans Dalane, Leif Arne Dalane, Per Kjetil Dalane.

FJERDMENNINGER:
Alfhild Kristensen, Gro Danielsen, Knut Martin Danielsen, Liv Anita Melaas, Liv Danielsen, Oddvar Kristensen, Toralf Danielsen, Tora Lovise Melaas, Vigdis Danielsen,

FEMTMENNINGER:
Anne Kjendsheim,

SEKSMENNINGER:
Anne Knutsen, Audun Ellefsen, Ingrid Landsverk Grim, Jon Fredrik Landsverk Vassengen, Halvor Landsverk, Håvard Landsverk Grim, Kristine Landsverk Grim, Olaf Moen, Marianne Barland, Normann Ellefsen, Runar Barland, Torbjørn Landsverk Vassengen, Torstein Jansen, Torgrim Landsverk, Øystein Landsverk Vassengen




Kilder:
Gjerstad Bygdesoge, hefte 2, side 246 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Gjerstad Bygdesoge, hefte 5, side 695 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 3, side 56-57 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 56 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 86-87 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 90 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 4, side 112-113 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 5, side 20-21 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 5, side 48 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 7, side 8-9 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 7, side 102 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Stubbar og Skroll, bind 9, side 17 (Bok kan kjøpes hos www.gjh.no)
Facebook gruppen - Lived in or loved Penny, British Columbia

 

Diverse foto

Alle foto er ikke nødvendigvis relevante, men lagt til fordi vi ikke kjenner dem.

KONTAKT

Comment
categories / Artikkel, Historiske foto, Jennifer J. M. Granholm

Stifoss - Det som samla vil gi best miljøresultat er å gi Fossberg konsesjon

January 05, 2021  /  Torgrim Landsverk

I forbindelse med et forsøk i å redde den historiske bygningsmassen på Stifoss så er det mange forhold som spiller inn. I den forbindelse ble det skrevet et leserinnlegg i lokalavisene i Risør og Gjerstad:

Demningen på Søndeled i Risør, ca 1910.

Undertegnede er av den oppfatning at det særlig er fire forhold som bør tas i betraktning vedrørende konsesjon for kraftproduksjon på Søndeled;

1) Produksjon av miljøvennlig energi,
2) Fiskebestanden i vassdraget,
3) Vannstanden i Brøbørvannet og
4) Bevaringsverdige fabrikkbygninger i Stifoss.

Det er produsert miljøvennlig energi i Gjerstadvassdraget på Eikelands verk, i Stifoss og på Søndeled i om lag 100 år. Alt tilsier at det er ønskelig at produksjonen av miljøvennlig energi fortsetter.

Det er liten grunn til å tvile på at bestanden av laks og sjøørret blei skadelidende da demningen på Søndeled blei bygd for vel 100 år sia. Fisketrappa var feil konstruert. Ved stor vannføring blei trappa truffet av vann fra overflomsdemningen slik at fisken hoppa ut i fossen og blei ført ned elva igjen. Et anna forhold var at luka fra laksetrappa og inn i Brøbørvannet var feil konstruert. Fisken måtte dukke istedenfor å hoppe. Et tredje forhold var at sliperiet på Søndeled nok ikke prioriterte vannføring på trappene i tørre perioder.

 
“38 beboere langs Brøbørvannet har gitt klart uttrykk for at de ønsker vannstanden tilbake til det nivå den har hatt i over 100 år. Folk i nærmiljøet er ikke blitt hørt i denne saken, og deres meining bør tillegges stor vekt.”
— Kjell Olav Masdalen & Torgrim Landsverk
 

Til tross for det har det så lenge det har vært demning ved Søndeled kommet tidvis betydelige mengder med sjøørret, og også en del laks, opp i vassdraget. Ved ny laksetrapp og riktig påsett av vann til trappene, er det all grunn til å tru at forholdene vil bli mye bedre enn de har vært.

Det er heller ikke slik at tilbakeføring av vannstanden til nivå før demningen blei bygd vil gi fisken vesentlig bedre gyteforhold enn med demning. Dette fordi de beste gyteforholda finnes i den øvre anadrome delen av vassdraget, det vi si ovafor Hommefossen, der vannstanden ved riktig regulering i Brøbørvannet i mindre grad påvirkes av oppdemninga ved Søndeled.

38 beboere langs Brøbørvannet har gitt klart uttrykk for at de ønsker vannstanden tilbake til det nivå den har hatt i over 100 år. Blant de viktigste begrunnelsene er at gamle båtstøer og badeplasser er ødelagt, kulturlandskapet gror igjen, sandbanker blir gravd ut og steinfyllinger fra veianlegg skjemmer kulturlandskapet. Nærmere 200 personer med tilknytning til Søndeled og vassdraget skreiv på kort tid under på at de ønsker vannstanden tilbake til gammelt nivå. Folk i nærmiljøet er ikke blitt hørt i denne saken, og deres meining bør tillegges stor vekt.

Vi har tidligere ved flere anledninger forsøkt å tydeliggjøre hvor viktig det er at fabrikkmiljøet i Stifoss bevares i størst mulig grad. Vi skal her nøye oss med å vise til at én av de viktigste årsakene til at Risør kan feire 300-årsjubileum som kjøpstad i 2023, er tømmeret som blei avvirka i opplandet og fra 1500-tallet og framover blei eksportert ut fra Risør til Holland og mange land i Europa. Fra 1600-tallet og framover kom størsteparten av tømmeret ned Gjerstadvassdraget og blei skåret på sagbruk der. Ett av de største sagbruka lå i Stifoss, eid av byborgere, og kan dokumenteres tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. Fra 1893 blei tømmer foredla til tremasse ved sliperiet i Stifoss, med Prebensen som en av interessentene. Bygningene står fortsatt og vitner om hvorfor Risør blei by.

Når ulike interesser står imot hverandre, er det et av demokratiets beste kjennetegn at disse  interessene søkes ivaretatt gjennom dialog og kompromisser. I dette tilfellet kan interessene knytta til kraftproduksjon, fiske, kulturlandskap og bevaring av kulturminner ivaretas i godt mon ved at det gis konsesjon for fortsatt kraftverk på Søndeled. Ved bygging av ny laksetrapp på Søndeled og riktig og aktiv forvalting av fisket i vassdraget, istedenfor den forbudspolitikken som er blitt ført i de seinere år, så kan også fiskebestanden og fisket i elva få en ny giv.

Dessverre viser det seg at Fylkesmannens Miljøvernavdeling denne gangen ser ut til å ha låst blikket i en posisjon. De har åpenbart ikke forstått at dette spørsmålet dreier seg om langt mer enn fiske. Det dreier seg også om produksjon av rein energi, om innbyggernes trivsel og om bevaring istedenfor ødelegging.

I 1990-åra blei det lokalt og regionalt, blant anna med støtte fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling, brukt betydelige ressurser på en fantastisk flerbruksplan for Gjerstadvassdraget. Der er et av delmåla at:

 
“Dagens næringsvirksomhet og kraftproduksjon opprettholdes, men en må arbeide for å øke sommervannstanden.”
— Flerbruksplanen for Gjerstadvassdraget, 1995
 

Det blir ikke nevnt med et ord at kraftproduksjon på Søndeled eller i Stifoss ble ansett som uheldig eller uønska. Vi håper derfor at Fylkesmannens Miljøvernavdeling er enig i at det er ønskelig å produsere rein energi på Søndeled og i Stifoss.


Kjell-Olav Masdalen & Torgrim Landsverk

 

Comment
categories / Stifoss
tags / Stifoss, Stifoss Tresliperi, Leserinnlegg, Fossberg Kraft, Brøbervann (Søndeled), Bygningsvern, Fylkesmannen i Agder, Flerbruksplan for Gjerstadvassdraget, Gjerstad, Gjerstadvassdraget, Hommefossen, Risør, Risør kommune, Gjerstad kommune, Kjell-Olav Masdalen, Torgrim Landsverk

Stifoss – En unik mulighet i Agders utkant.

October 27, 2020  /  Torgrim Landsverk

Fremtiden til et fantastisk bygg av et tresliperi fra 1893, utsmykket av statsminister Gunnar Knudsen og bygget av lokale håndverkere, står nå på spill. Skal naturen overta det eller kan det bevares og få en ny bruk? Mange sier at ”Old is Gold” og at det å bevare er bra for næring, samfunn og miljø - og det er det noe i, men kommer eiere og storsamfunnet til å tenke det samme? Det vil vi trolig snart finne ut av…


VASSDRAGET SOM GAV RISØR

Gjerstadvassdraget har gjennom flere hundre år hatt stor betydning for næringsutvikling i området, som transsportåre for ferdsel og tømmerfløting og energikilde for møller, sagbruk, jernverk og tremasseproduksjon. Slik virksomhet kan dokumenteres tilbake til 1400-tallet (møllebruk) 15/1600-tallet (sagbruk), 1700-tallet (jernverk), 18/1900-tallet (tresliperier) og 1900-tallet (kraftverk). Virksomheten har naturlignok vært konsentrert om fossefallene/demningene, blant annet i Stifoss og ved Søndeled, samt jernverket på Egeland med kraft fra Svart.

Østre del av Agder var fra andre halvdel av 1500-tallet og langt ut på 1600-tallet et av landets viktigste eksportområder for trelast til utlandet, særlig til Holland. Den første tida ble tømmer og skåren trelast henta fra kyst- og fjordområdene i Søndeled. Dette var bestemmende for den eksporthavna som vokste frem omkring 1600 ytterst på Risørtangen, og som etter hvert utvikla seg til byen Risør. Hvem som eide Stifoss sag fra først av vet vi ikke. Men nokså tidlig har Risørborgerne meldt sin interesse. Iallfall skar Gjert Isachsen Falch 2 000 bord på Stifoss sag i 1661/62.

DRIVENDE INDUSTRIBYGGER BYGGET STIFOSS, BLE STATSMINISTER

Ved Stifoss har det vært sagbruk iallfall fra begynnelsen av 1600- tallet, skåtrenne fra slutten av 1700-tallet (nevnt 1793), kvernhus (nevnt 1793), tresliperi fra slutten av 1800-tallet (1893) og kraftverk fra 1939. Denne virksomheten har skapt flere kulturminner og kulturmiljøer. Det første tresliperi i Norge ble bygget ved Akerselva i Oslo i 1863. Mot slutten av 1870-årene begynte tremasseindustrien for alvor å vokse frem i Norge og innen 1895 var det reist 69 sliperier i landet.

I Stifoss i dag er de mest markerte kulturminnene tresliperiet fra 1893, tørkehuset fra 1910 og kraftstasjonen fra 1939. I tillegg kommer demningen fra 1949 og rester av eldre tredemning, rørgate til kraftverk, tunnel, rester av skåtrenne, fundamenter, steinmurer, eksisterende veianlegg, spor av eldre veier, smie, snekkerbod, småbruk, tufter etter samme, samt andre synlige og usynlige (under jorden) spor som denne virksomheten har skapt. Alt dette skaper et sammenhengende kulturmiljø som har oppstått i nær tilknytning til virksomhetene i Stifoss og i vassdraget.

I 1853 Kjøpte Nicolai Aall, eieren av Næs jernverk i Holt, Egelands Jernverk av Hanna Dorothea Carstensen, enka etter C.H. Carstensen. C.H. Carstensen var fostersønn til eidsvollmannen Henrik Carstensen og eier av Søndeledgården. I 1855 solgte hun også Øvre Stifoss med alle rettigheter til Nicolai Aall. I 1878 kjøpte J.W. Prebensen seg inn i Nedre Stifoss, og i 1883 kjøpte sønnen Jacob Prebensen heile sagbruket med dam- og vannrettigheter. Dermed var rettighetsgrunnlaget lagt for en ny industrivirksomhet i Stifoss. 

I 1893 solgte Prebensen Stifoss til Interessentskabet Egelands Verk. Bak det nye selskapet sto flere sentrale aktører i den nye industrireisinga som nå fant sted. Hovedmennene var brukseier H.C. Hansen, med bakgrunn i mølle- og tresliperivirksomhet i Skiensområdet, og Gunnar Knudsen fra Saltrød ved Arendal var ingeniør og skipsreder, men er bedre kjent som statsminister i periodene 1908-1910 og 1913-1920, og en drivende kraft i den moderne sosiallovgivningen fra denne perioden.

Interessentskapet bygde i 1887 sin første tremassefabrikk på masovnstomta etter at Egelands jernverk ble nedlagt i 1884. Imidlertid viste det seg raskt at vanntilførselen fra Svart var for liten, noe som også hadde vært et problem i jernverkstida. Det ble derfor besluttet å bygge et nytt tresliperi i Stifoss. Det sto ferdig i 1893. Selskapets tredje sliperi ble anlagt på Søndeled og kom i gang i 1907, der det også ble bygd en demning.

Sliperibygningen i Stifoss ble reist i tidstypisk mursteinarkitektur utsmykka med glaserte stein i pilastre og gesimser. Det blir fortalt at det var Gunnar Knudsen som beordret at bygningen skulle utsmykkes med glaserte stein.  Det første tørkehuset fra 1893 ble bygd i bindingsverk. Det brant ned i 1910. Samme år ble nytt tørkehus reist i teglstein. Også dette bygget har vakre utsmykningsdetaljer, som noen av støpsjernsvinduene som er utforma som Davidsstjerner. Begge bygningene har/hadde sveitserstildetaljer i interiører og i broen fra tredje etasje i tremassefabrikken over til veien. Veien fra Vastøvannet (Stifossbrygga) ovenfor demningen i Stifoss ned til Sørlandske hovedvei ved Hommefoss ble bygd da tresliperiet i Stifoss ble anlagt.

Tremasseproduksjonen i Stifoss ble endelig nedlagt i 1949. Av produksjonsutstyret i Stifoss er svært lite bevart. I tørkehuset kan en fortsatt se klypene i taket der de våte stoffplatene ble hengt opp til tørk. Fra fyrhuset med den høye skorsteinen går det varmluftkanaler til de to etasjene der stoffplatene ble hengt opp til tørk. I tremassefabrikken ble produksjonsutstyr som hadde omsetningsverdi som skrap revet ut og solgt omkring 1960. Men siden den gang har tiden stått stille ved og rundt bygningsmassen på Stifoss. Enkelte spor etter maskiner og produksjonsprosessen kan derfor fortsatt ses.

 

DEN NYE INDUSTRIEN - VANNKRAFTVERKET

I 1939 ble kraftstasjonen i Stifoss bygd, også denne bygningen reist i teglsteinarkitektur, men, som tida tilsa, i en noe enklere utforming enn de to andre teglsteinsbygningene i Stifoss. Kraftstasjonen er fortsatt i drift, og i 2019 fikk bygningsmassen og AS Egelands Verk nye og driftige eiere, Fossberg Kraft AS.

Nye AS Egelands Verk tok da over flere kraftverk og eiendommer med stor historisk verdi, men også i stort forfall. Avslag på konsesjon fra NVE for å kunne bygge nytt kraftverk på Søndeled, hvor det har vært kraftproduksjon i om lag 100 år, har skapt usikkerhet rundt hvilke muligheter de har for videre produksjon. I dag ligger en klage inne hos Olje- og Energidepartementet (OED) på avslaget om bygging av nytt kraftverk på Søndeled og økning av produksjonen på Stifoss.  Svaret derfra vil være avgjørende for hvilken fremtid en vil se på både Stifoss og Søndeled.

 

BYGNINGSVERN OG LOKALE RESSURSER

Bygningsmassen på Stifoss vil i bygningsvernsammenheng komme inn i gruppen teknisk- og industrielle kulturminner. Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi. Det omfatter bygninger og produksjonslinjer med maskineri, samferdsel og øvrig infrastruktur, samt den sosiale delen av industrihistorien med boliger, religiøse byggverk, skoler, rekreasjons- og grøntanlegg. På nasjonalt nivå har det fra Riksantikvarens ståsted vært et prioritert mål de siste 10 årene å bevare de få industrielle byggverkene av høy verneverdi som fortsatt finnes. Tidligere Aust-Agder fylkeskommunes kulturminnevernavdeling gav i 2009 bygningene og miljøet i Stifoss høy verneverdi og der ingen grunn til å tro at verdien er mindre i dag.

Østlige Agder og Agder generelt har veldig mange dyktige tradisjonshåndverkere. Man trenger derfor ikke å dra langt for å finne håndverkere med kompetanse til istandsettingsarbeider på Stifoss. Vi er heldig som har slike dyktige folk, og sett i formidlingsøyemed så ville et prosjekt som Stifoss kunne bidra til opplæring av ungdom på yrkesfag og vanlige håndverkere som ikke har tradisjonshåndverksbakgrunn. Med et nyoppstartet bygningsvernsenter i Risør, ligger det mange muligheter til rette for at en kan lykkes.

 

GODE STØTTESPILLERE

Gjerstad og Risør kommuner er to små kommuner med begrenset økonomi. De gjør allikevel en betydelig og viktig innsats for kulturminneverdiene lokalt. Risør er uten tvil en av de best bevarte byene i Norge og man ser dette tydelig på tilstrømningen av turister, spesielt på sommerhalvåret. Gjerstad kommune har i flere tiår lagt ned betydelige ressurser for å bevare natur og kulturminner, blant annet gjennom vern av vassdraget og en flerbruksplanen for Gjerstadvassdraget. Nylig etablerte de også en egen kulturminneplan, der Stifoss i 2019 er midlertidig tatt inn inntil det er etablert en bedre dialog med Risør kommune og eierne, og har samtidig gitt signaler om at rivning ikke er aktuelt. Slike små grep er utrolig viktige og har ført til at flere har tenkt seg om mer enn en gang. Og nå er dialogen mellom partene i full gang.

I disse dager diskuterer positive eiere, kommunene og fylkeskommunen hvilke muligheter man har for å redde den gamle bygningsmassen. Tenk hvor fantastisk det kunne blitt, kraftproduksjon og turisme hånd i hånd. Det blir da viktig at kulturarv kommer inn som et aktivt handlingsvalg i planprosessen. Å se de muligheter som ligger i kulturarven som ressurs for den videre utviklingen av området gir en klar mergevinst til de prosjektene som blir utviklet. Det vil kunne sikre bedre forhold for bygningsarven, ved at kunnskapsgrunnlaget økes og at en øker engasjementet i planleggingsfasen, både lokalt og regionalt.   

Økonomiske virkemidler vil ha stor betydning for private aktørers prioriteringer og handlingsvalg rundt kulturarv som ressurs. I mange tilfeller har økonomien helt avgjørende betydning. Skal et prosjekt bli gjennomført, må det være lønnsomt for eierne. Dette er også viktig når kommuner gjør sine valg. Derfor gis det da også offentlige tilskuddsmidler i ulike former. Generelt er det likevel begrensede direkte økonomiske virkemidler tilgjengelig for å utvikle og realisere slike kulturarvprosjekter. Men forskjellige tilskuddsordninger finnes til ulike formål og typer bygg, og også indirekte ordninger er tilgjengelig. Således kan kommunene, i den grad de har etablert eiendomsskatt, gi unntak for denne for verneverdig bygg og anlegg. Det kan også fra statens side etableres momsfritaksordninger i forbindelse med istandsetting av spesielt verneverdig bebyggelse, eller det kan etableres andre spesialordninger på dette området. Det er også etablert forskjellige tilskuddsordninger i statlig regi.

 

BÆREKRAFTIGE NASJONALE MÅL

I 2019 kom Regjeringen med en ny Stortingsmelding (St.Meld. 16 – Nye mål i kulturmiljøpolitikken). Der gjøres det klart at det er et viktig mål at utslippet av miljøgasser skal reduseres. For å få til det må man også se på hvordan bygge- og anleggssektoren kan bidra. Tall fra International Energy Agency fra 2013 viser at byggesektoren står for om lag 40 prosent av det globale energiforbruket, og om lag 30 prosent av det globale klimagassutslippet. Det å ta vare på og vedlikeholde kulturhistorisk verdifulle bygninger og anlegg er med andre ord et viktig bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Vern gjennom bruk er derfor fortsatt et viktig prinsipp for en bærekraftig kulturmiljøforvaltning. Det vil redusere behovet for produksjon og transport av nye byggematerialer. Fortsatt bruk og gjenbruk av eksisterende bygninger og materialer bidrar til å redusere forbruket av råvarer og gir mindre avfall, utslipp og energiforbruk. Der er virkningsfulle tiltak som gir reduserte klimagassutslipp her og nå, og ikke bare en beregnet gevinst i fremtiden. Mange eldre bygninger er oppført med materialer som har god kvalitet, med lang levetid og som lar seg vedlikeholde.

I samme stortingsmelding kommer det også frem at kulturarven har betydning for identitet, tilhørighet, livskvalitet og helse for alle. En sosial bærekraft som ofte er undervurdert. Kulturmiljøets potensial for kunnskap, opplevelse og bruk er en viktig del av bidraget til sosial bærekraft. Det kan være med på å stimulere nysgjerrigheten og kreativiteten, og den motiverer til utdanning og læring.

Kulturarv er en samfunnsressurs som i større grad bør brukes for å utvikle livskraftige lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling. Vern gjennom bruk har lange tradisjoner og er en god strategi for å ta vare på kulturmiljø. Når kulturmiljø brukes kan det også åpne seg nye utviklingsmuligheter. I rapporten Cultural Heritage Counts for Europe ble kulturarvens økonomiske bidrag synliggjort gjennom en eksempelsamling av beste praksis. Rapporten peker på at kulturarv har miljømessige, sosiale og økonomiske effekter, både lokalt, regionalt og nasjonalt og at kulturarv er en bidragsyter til å oppnå bærekraftmålene.

 

AVSLUTNINGSVIS

Gjerstadvassdraget har i mer enn 400 år hatt stor betydning for den økonomiske og industrielle utviklinga i området. Stifoss er et av de stedene på Agder som har hatt en lengst sammenhengende industriell virksomhet og et av få steder der bygningsmassen og bevisene for virksomheten fortsatt står. Fortsatt finnes sterke spor etter denne virksomheten på Stifoss. Men uten fortsatt industri (kraftproduksjon) i Stifoss, og på Søndeled, vil der trolig ikke finnes ressurser som kan sikre disse viktige kulturminnene for fremtidige generasjoner. Vil storsamfunnet gjøre sin del for å sikre vern gjennom bruk, og dermed videreføre lokalt støttet og miljøvennlig kraftproduksjon, og samtidig bidra til at ”Hele Agder skal med”, slik at man vil kunne få en ”destinasjon” som vil kunne bli snakket om langt utenfor Norges grenser?

 

 

Kjell-Olav Masdalen
Tidligere direktør ved KUBEN -
Aust-Agder museum og arkiv. 

Torgrim Landsverk
Mottok Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris i 2018.

 

Der finnes ikke så mange filmene om tresliperier i Norge, men vi har lagt ved et par her som vi håper vil oppleves som interessante.

Kistefos Tresliperi med Finn Hurum. Publisert i 2017.

Sønnene til sliperiarbeide Olav Masdalen besøker Kistefoss tresliperi. Publisert i 2016.

Kistefoss Tresliperi - Intervju med Finn Hurum. Publisert i 2017.

Kistefoss Træsliberi - Lagt ut av Holmenkollen Filmteam i 2015.

Abandoned Fossing Groundwood 1800s Pulp Mill. Publisert i 2016.

Abandoned Fossing Sawmill / Fossing nedlagt tresliperi. Publisert i 2017.

Statsminister Erna Solberg starter opp Kistefos tresliperi. Publisert i 2014.

Fossing Tresliperi. Publisert i 2017.

 

 

 

 

 

Comment
categories / Artikkel
tags / Stifoss Tresliperi, Gjerstad kommune, Risør kommune, Tresliperi, Stifoss, Kraftverk, Bygningsvern, Kulturminnevernplan, Kulturarv, Kulturmiljø, Kulturlandskapet, Norsk Kulturminnefond, Agder Fylkeskommune, Fossberg Kraft, AS Egelands Verk, Egelands Verk, Byggeteknikk, Byggetradisjoner, Miljøvennlig, Rivning, Kjell-Olav Masdalen, Torgrim Landsverk, Old is Gold, Gunnar Knudsen, Statsminister, NVE - Norges Vassdrags- og Energidirektorat, OED - Olje- og Energidepartementet, Brøbervann (Søndeled), Gjerstad, Gjerstadvassdraget, Svart (Gjerstad), Risør, Nicolai Aall, Næs Jernverk, Pulp Mill

Opprettelse av Verneprisen for Gjerstad kommune vedtatt

August 29, 2018  /  Torgrim Landsverk

Gjerstad kommune vedtok enstemmig i Formannskapet (Sak PS 18/67) den 28. august 2018 å opprette en egen Vernepris der vinnerne belønnes for god innsats for å ta vare på gamle eiendommer, tradisjonshåndverksmetoder og godt kulturlandskapsskjøtsel. 

Prisen kom som et initiativ frå oss på Husmannsplassen, etter at vi 20. juni 2018 ble tildelt Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris for 2018. Prisen var på 40.000,- kr, og vi bestemte oss for å donere halvparten av dette beløpet til oppstart av en ny Vernepris for innbyggerne i Gjerstad kommune. Vi mente at det ville kunne skape positivitet og engasjement i forhold til bygningsvern, tradisjonshåndverk og kulturlandskapsskjøtsel i kommunen, med de positive ringvirkninger vi tror dette kan få. Alle områdene som denne prisen skal dekke er i dag på vei nedover og har liten status, og en risikerer å miste mye god kunnskap som våre forfedre over flere hundre år har tillært seg og brukt. Det er dessverre i dag liten anerkjennelse/kunnskap om at gamle bygg faktisk er unike, robuste og miljøvennlige.

Prisen deles ut årlig, på den årlige kulturkvelden i Gjerstad kommune, som normalt arrangeres i november. Dette er kriteriene for prisen:

 

RETNINGSLINJER FOR GJERSTAD KOMMUNES VERNEPRIS
 

Vedtatt av Gjerstad kommunestyre, 28. august 2018.

1. Gjerstad kommune lyser hvert år ut en vernepris. Kommunestyret fastsetter i budsjettsammenheng hvor stort beløp som skal utdeles. Formannskapet fatter vedtak om hvem prisen tildeles. Dersom det ikke finnes verdige kandidater, kan utdelingen sløyfes for dette året.

2. Formålet med verneprisen er å stimulere til vern av kulturhistoriske-, arkitektoniske og kulturlandskapsverdier i hele Gjerstad kommune, og skal tildeles for særlig fortjenestefull innsats.

3. Prisen kan tildeles for:

    a) God pleie og jevnt vedlikehold av enkelthus og anlegg med respekt for egenart og miljøverdi.

    b) Omfattende rehabilitering, påbygging eller ombygging av enkelthus eller anlegg som har verneverdi. Det må her legges vekt på at planene har tatt tilstrekkelig hensyn til de antikvariske verdier knyttet til det opprinnelige anlegget. Det legges vekt på at eldre bygninger skal kunne fungere som bolig eller benyttes til annen virksomhet. 

    c) Nybygg, enten enkeltbygg, eller gruppering av bygninger i verneverdige bygningsmiljøer. Det skal legges vekt på at prosjektene gjennom utforming og tilpasning til sted og miljø skal være med på å heve den allmenne byggeskikk. Vern og istandsettelse av kulturlandskapselementer i en miljømessig sammenheng tillegges vekt. 

    d) Omfattende arbeid med å restaurere, istandsette, og vedlikeholde kulturlandskap, kulturlandskapselementer som hager, rydningsrøyser, gamle ferdselsårer, trapper, og lignende. 

    e) Lokale håndverkere som på et imponerende vis har tillært seg tradisjonshåndverksmetoder og i det daglige arbeidet bruker denne kunnskapen i sitt daglige virke slik at disse metodene benyttes og videreføres. 

4. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. 

5. Kommunen utlyser prisen i Aust-Agder Blad og på igjerstad.no, i tillegg til på kommunens nettside, med frist for innsendelse av forslag. Organisasjoner og privatpersoner kan sende inn forslag.

6. Offentliggjøring og overrekelse av prisen finner sted i forbindelse med kommunens kulturkveld som normalt arrangeres første halvdel av november. Etter offentliggjøringen skal det sendes en pressemelding til lokale og regionale medier, samt aktører innenfor de regionale bygningsvernmyndighetene, hvor mottaker og begrunnelse for verneprisen offentliggjøres. I tillegg skal det offentliggjøres på kommunens nettside og i sosiale medier. 

PRISEN:
Mottakeren av Gjerstad kommunes Vernepris tildeles blomsterbukett, et diplom, og minimum kr. 5.000,-. 

NOMINERE:
Har du en god kandidat som kunne fortjent denne Verneprise, send en e-post til post@gjerstad.kommune.no og merk e-posten med "Forslag - Verneprisen for Gjerstad kommune - 2018". Frist for å nominere en kandidat for gjeldene år er,  30. september 2018. 

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Comment
categories / Fremtiden, Artikkel, Tilskudd
tags / Verneprisen, Gjerstad kommune, Formannskapet, Bygningsvern, Tradisjonshåndverk, Kulturlandskapet, Pressemelding

Dekorering og tilbakeføringen i gang

May 15, 2018  /  Torgrim Landsverk

Etter en vinter uten musebesøk kunne vi forsikre oss om at håndverkerne hadde klart å gjøre stua i innhuset tett og særdeles vanskelig for mus å bryte seg inn i. Det gjorde at vi bestemte oss for å forsøke å gjøre det heimkoselig igjen inne i stua. Gangen er ikke isolert og vil for alltid ha åpninger hvor mus har tilgang, akkurat slik det var i eldre dager også. 

Etter mye vasking og gjennomgang av alt som ble funnet og satt til side igjennom istandsettingsprosessen, var vi klar for å begynne å dekorere. Spesielt spennende ble det å få fyr i ovnen som vi fikk satt inn i fjor. Vi hadde gjort flere forsøk tidligere på å få fyr i den, men uten hell. Etter en del leting fant vi tilslutt et dødt muserede inne i en av luftkanalene til ovnen, og etter at dette var fjernet og støvsugd ut, ble det endelig fyr på ovnen. 

Det ble en gøy uke, og vi er ganske fornøyde med resultatet. Mye har blitt satt tilbake på samme plass som de stod da vi tok over stedet, i april 2014.

Slik ble det seende ut tilslutt - se foto under - klikk på bildene for å se i større format: 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Innhuset, Uthuset
tags / Husmannsplassen Lia, Istandsetting, Innhuset, Uthuset, Dekorering, Nancy Ciancio, Torgrim Landsverk, Haldis Landsver, Olav Landsverk, Historiske foto, Musetett, Sollie Bygg AS, Isolering

Bygningsmassen er ferdig istandsatt!

September 01, 2017  /  Torgrim Landsverk

Arbeidet med istandsettingen av bygningsmassen i Lia er over, og vi kan ikke si annet enn at vi er utrolig godt fornøyde med resultatet. Resultatet ble trolig enda bedre enn det vi kunne ønsket, fordi våre håndverkere, ansatte ved Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, og ansatte ved Kulturminnefondet, har vært utrolig hyggelige og interessante å jobbe med. Oppmuntrende kommentarer fra forbipasserende turgåere og andre har også vært veldig hyggelig.

Arbeidet med rydding av skog/kratt rundt bygningsmassen startet i april 2014. I 2015 ble det lagt presenning på uthustaket som et strakstiltak med støtte fra Kulturminnefondet. I 2016 startet utvendig istandsetting av både inn- og uthus, med støtte fra både Aust-Agder Fylkeskommune og Kulturminnefondet. Og i 2017 fullførte en arbeidet med den innvendige istandsettingen av både inn- og uthus, samt at låvebru, og låvebrukaret ble bygget opp - Igjen med støtte fra Aust-Agder Fylkeskommune og Kulturminnefondet. 

Tilsammen har Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune støttet istandsettingen i Lia med totalt 455.000,- kr, ca 45% av de totale kostnadene. Resten av kostnadene er dekket av eier.

Under finner en noen bilder, trykk på bildet for å se det i større format. 

Det er mange å takke for at en har kommet så langt som en har med å redde dette viktige kulturminnet, og vi vil gjerne nevne noen her:

• Tom Cato Rasmussen, som gav oss muligheten til å kjøpe stedet.
• Arvid og Bodil Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Olav Åge Haugen, som hjalp til med å legge på presenningen på uthustaket.
• Kai Ove Sandåker og Astrid Haugen Gustafson, fikk gitt Lia en adresse som var blitt glemt i forrige runde.
• Helge Dalen, for gode råd og tips med det å eie gammelt hus og å søking om støtte.
• Østre Agder Brannvesen, for god tålmodighet med oss ifm bålfyring etter rydding av trær.
• Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder, for støtte og et utrolig godt og interessant samarbeid.
• Kulturminnefondet, for støtte og et godt/interessant samarbeid.  
• Tore Moen, som tegnet forslag til et nytt tilbygg på innhuset.
• Magasinet Fortidsvern, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Einar Engen og Arvid Sollie.
• Lokalhistorisk Magasin, som publiserte en interessant artikkel om Lia, skrevet av Jostein Vestøl.
• Rolf Valle, for foto.
• Ruth Melås, for foto.
• Oddleif Bjellås, for foto.
• Anita Granås Bjellås, for foto.
• Johanne Landsverk, for foto.
• Susan Goodman, for foto.
• Torstein Skåli, for foto.
• Ragnhild Markset, for foto.
• Evie Katrine Lønne, for foto.
• Olav og Torbjørg Ulltveit-Moe, for foto og historiesøk.
• Finn Pettersen, for flyfoto.
• Olav Magnus Lunden, for gravearbeid.
• Torbjørn Lunden, for gravearbeid.
• Visedal Snekkerverksted, for tre vinduer til innhuset.
• Jostein Vestøl, for overskuddstikker fra mølla på Vestøl.
• Anne Helene Ramsleth, for kumøkk fra ekte Telemarkskuer.
• A-Å Elektro AS v/Thoralf Sletten, for elektrisk arbeid.
• Terje Granås, for smedarbeid og verktøy.
• AT Skog og Kim Arild Felle, for hogst og rydding nedenfor Lia.
• Gryting Trelast, for levering av kvalitetstømmer.
• Jens Trydal, for drenerings pukk.
• Arkitektkontoret Snøhetta og Knut Tronstad, for arbeidet med tegninger for et nybygg.
• Torstein Jansen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Erling og Pauline Gilje, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Morten Moland, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Paul Jakob Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Kjell Bråten, dugnadshjelp ifm legging av stikketak og tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Espen Aasbø, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Torbjørn Pedersen, dugnadshjelp ifm legging av stikketak. 
• Gudrun Trevoll, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Solfrid Egdalen, for tilbakeføring av tidligere fått eiendeler til Lia.
• Ragg AS v/Anders og Tor, for steinarbeid på låvebrukaret.
• Inge Myhren, for bølgeblikkarbeid.
• Eystein Greibrokk, for steinarbeid på låvebrukaret og istandsetting av peisen.
• Hans Petter Musum fra Musum Laft og Tradisjonshåndverk, for fantastisk laftearbeid.
• Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid.
• Arvid Sollie fra Sollie Bygg AS, for fantastisk tømrer arbeid og for å gi oss mot til å tro på prosjektet.
• Mamma, Pappa, Nancy, Familie og venner, for forståelse, tålmodighet, kost, losji, besøk og mye mer. 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Tilskudd, Utendørs arbeid, Uthuset, Innhuset

Månedens Kulturminne i Aust-Agder - August 2017

August 01, 2017  /  Torgrim Landsverk

Husmannsplassen Lia er månedens kulturminne i Aust-Agder Fylke, og her gjengis hele artikkelen som også kan leses her:

Husmannsplassen Lia, som lå under gården Melås, er på mange måter en klassisk husmannsplass. I Norges Bebyggelse beskrives denne som en plass med 7 dekar jord og 35 dekar skog. Husmannsplassenes bygningsmiljø er særlig interessante både når det gjelder hvordan husa ble bygd og hvilke materialer de brukte. Husmannsplassen Lia består av et lite våningshus og et uthus. Det er i seg selv ikke uvanlig, men det at våningshuset utvendig er isolert med kumøkk tilhører så absolutt noe spesielt i norsk byggetradisjon.

Husmannsplasser som dette utgjør en særegen gruppe kulturminner og kulturmiljøer. Bygningsanleggene var små, ofte bare ei lita stue og en mindre driftsbygning. Ser vi nærmere på forskjellige slike plasser i Norge finner vi mange likheter. Et viktig fellestrekk er at det stort sett ble brukt bygningsmaterialer som var rimelige eller lett tilgjengelige. Samtidig var mange husmenn opptatt av å gjøre sine plasser presentable, utvendig gjerne med panelte vegger og malte vindusomramminger. På Hedmarken ble flere våningshus leir- eller kalkpusset. Dette for å få et bedre, men også "penere" hus.

Byggetidspunktet for våningshuset er ukjent. Ulike kilder angir ulike byggeår mellom 1775 og 1830. Bygningen ble derimot flyttet til nåværende tomt rundt 1890. Da ble også de dårligste laftestokkene fjernet slik at huset ble noe lavere. Uthuset antas bygd rundt 1910-11, og består av en laftet del og en del i bindingsverk. Huset var sist bebodd av Halvor Lia som døde i 1995.

Dagens eiere kjøpte eiendommen i 2014 og startet med å fjerne vegetasjon i og rundt tunet. Det ble samtidig fjernet utvendig kledning på våningshuset for å få oversikt over mulige skader i lafteverket. Det var først ved demontering av kledningen at man ble klar over at det var brukt et noe uvanlig byggemateriale. Kumøkk var brukt som tetting og isolering mellom tømmeret og kledningsbordene. Dette ble antagelig gjort da huset ble flyttet til ny tomt på 1890-tallet, ettersom det fortsatt fantes igjen et kledningsbord som kan stamme fra den perioden. 


Fagpersoner antar at kumøkka ble bearbeidet på forhånd for å få en mørtel-lignende konsistens som så ble kastet på veggene. Kledningsbordene ble deretter spikret på veggen slik at rommet mellom tømmeret og kledningen ble helt fylt med kumøkk. Avtrykk i den gjenværende kumøkka tyder på dette. På denne måten fikk man en tykkere og tettere vegg, som også var diffusjonsåpen. Det er viktig å være oppmerksom på at kumøkk i eldre tid hadde en annen konsistens enn den bløtmøkka som dagens kyr produserer. 

Einar Engen fra Kulturminnefondet og den lokale tømreren Arvid Sollie fra Fie i Risør tok kontakt med flere fagpersoner for å få svar og innspill på dette. Jon Bojer Godal, som kan mangt og meget om materialbruk i eldre tid, kunne fortelle at han kjente til kun ett eksempel hvor kumøkk var brukt som isolasjon, i dette tilfellet som isolasjon i gulv. Ruth og Ulf Hamran, som har dokumentert og reigstrert flere bygninger, kunne fortelle at de fant kumøkk brukt i meddragene i et hus som nå står på Aust-Agder Museet. Huset heter Enghav og kom fra et område ovenfor Songebukta i Arendal. Svein Brekka som eier gården Brekka (like nedenfor Lia) i Gjerstad kommune, kunne opplyse om at kumøkk var brukt i hans eget bolighus. Her var deleveggen mellom stuene pusset med leire på den ene sida - mot finstua, som stod kald. Mot dagligstua var det brukt kumøkk som isolasjon. Han fortalte at kledningen må ha vært satt på rett etter at det var klint kumøkk på veggene, ettersom han tydelig kunne se strukturen i panelbordene, som avtrykk i møkka.

Husmannsplassen har siden 2014 vært under istandsetting. Anlegget har hatt både dyktige håndtverkere og eiere som har gjort at plassen ble berget fra forfallet. Bygningene er autentiske, og et felt ble til og med isolert med kumøkk på nytt. I 2017 ble det òg arrangert tekkedugnad. Våningshuset har fått nytt spontak, noe det også hadde tidlig på 1900-tallet. Det er veldig sjeldent det blir lagt slike tak, men resultatet må sies å være med på å tilføre plassen "noe ekstra." 

Av Aust-Agder Fylkeskommune - Kulturminnevernseksjonen v/Eivind Dalseg, 1. august 2017. 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Innhuset, Uthuset, Utendørs arbeid
tags / Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Aust-Agder, Månedens Kulturminne i Aust-Agder, Husmannsplassen Lia, Innhuset, Uthuset, Husmannsvesenet, Kulturmiljø, Kulturarv, Eivind Dalseg, Einar Engen, Arvid Sollie, Sollie Bygg AS, Norsk Kulturminnefond, Kumøkk, Takspon, Håndkløyvd Takspon, Svein Brekka, Aust-Agder Museet, Halvor Lia (f. 1902 - d. 1995), Jon Bojer Godal, Byggetradisjoner

Norsk Kulturminnefond gir tilsagn om midler til Husmannsplassen Lia

February 24, 2017  /  Torgrim Landsverk

Våknet til en hyggelig melding fra Norge og våre håndverkere i Sollie Bygg AS, som hadde sjekket Norsk Kulturminnefond sine nettsider og sett at vi også i år var innvilget støtte. Norsk Kulturminnefond har gitt tilsagn om totalt 170 000,- kr i tilskudd for fullføringen av istandsetting av de to bygningene på Husmannsplassen Lia i Gjerstad.  

Totalt er det budsjettert en kostnad på totalt 335 000,- kr for fullføringen av istandsettelsen av Husmannsplassen Lia, innvendig og fullføring av utvendig istandsettelse. At fondet har gitt tilsagn om dekke fullt ut det en søkte om, 50% av de budsjetterte kostnadene, er særdeles hyggelig og viser hvilket viktig kulturminne Lia er, ikke bare lokalt og regionalt, men også nasjonalt.

Vilkårene for midlene er fortsatt ikke mottatt, men for innhuset så er det planlagt lagt håndkløyvde spon på taket, innvendig settes grua istand og gulv/lister fikses, samt at det males. I uthuset så settes tømmerkassa/fjøset istand, låvebru settes istand, gulv legges i løa og settes istand andre steder i bygget. Videre settes utedo og dører istand.

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2016 kom det inn 1241 søknader om i alt 340 millioner kroner, fra hele landet. Nesten 100 millioner kroner deles ut til prosjekter i 2017.

– Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er det svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier en tilfreds Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for fremtidig bruk svært høyt.

660 saker er nå ferdig behandlet, og 243 har fått innvilget støtte. De prosjektene som har fått midler så langt, er prosjekter med tilskudd under 200.000 kroner. Prosjektene er fra hele landet, men flest i Sør-Trøndelag, Oppland og Aust-Agder.

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste verktøy for bevaring av verneverdige kulturminner, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

– Kulturminnefondet gjør en stor og viktig jobb for landets kulturminner. Uten fondet ville Norge vært mye fattigere på verneverdige bygninger. En krone fra kulturminnefondet utløser tre kroner fra private, og mange gjør en imponerende innsats for å stanse forfallet og sette i stand eiendommer. Regjeringen og samarbeidspartiene har styrket bevilgningen til kulturminnefondet vesentlig de seneste årene. Pengene har også bidratt til at mange kan drive næringsvirksomhet i tilknytning til kulturminnene. Dette er offentlig og privat samarbeid på sitt beste, sier Helgesen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Kulturminnefondet. Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

De resterende prosjektene behandles i Kulturminnefondets styre i mars, og alle tildelinger for 2017 blir da klare. 

Igjen, dette er utrolig hyggelig og vi som eiere er utrolig glade for at myndighetene ser viktigheten av å fullføre arbeidet med å få Husmannsplassen Lia istandsatt. Vi regner med å starte opp arbeidet igjen i mai og er mer enn klare for å starte istandsettingen sammen med dyktige lokale fagfolk.  

Tusen takk!

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Fremtiden, Innhuset, Uthuset, Utendørs arbeid, Tilskudd
tags / Norsk Kulturminnefond, Tilskudd, Husmannsplassen Lia, Sollie Bygg AS, Innhuset, Uthuset, Istandsetting, Gjerstad, Kulturmiljø, Tømmerkassa (Fjøset), Låvebru, Gruva, Peisen, Utendørs arbeid, Søknadsprosess, Simen Bjørgen, Sør-Trøndelag, Oppland, Aust-Agder, Klima- og miljøminister Vidar Helgesen, Regjeringen, Norsk Kulturarv

Søknad om støtte sendt til Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune

November 01, 2016  /  Torgrim Landsverk

 
 

Et av de store målene for 2016 var å bli ferdige med store deler av det utvendige arbeidet med innhuset og uthuset på Husmannsplassen Lia, samt å holde trykket oppe for å fortsette arbeidet med det resterende som må gjøres i 2017. 

Vi har fra i fjor vært heldige med å få god hjelpe og mange gode råd fra vår byggmester Sollie Bygg AS, til kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke og ikke minst ansatte i Norsk Kulturminnefond. Uten disse hadde vi ikke vært der vi er i dag. 

Søknaden om offentlig støtte til det resterende istandssettingsarbeidet i Lia ble derfor i dag, 1. november 2016, sendt Aust-Agder Fylkeskommune og Norsk Kulturminnefond. 

Det er et mål at bygningene skal ivaretas mest mulig slik de er i dag, da vi føler det er svært viktig at en tar vare på denne husmannsplassen som er en av svært få i Norge som fremstår som inntakte fra da siste beboer flyttet fra stedet i 1985. 

Arbeidet med å søke er ikke uoverkommelige for folk og faktisk ganske greit når en først kjenner prosessen. Det aller viktigste rådet en kan gi er at en tenker på å starte prosessen tidlig, om en ønsker å søke om midler. Fristen gikk ut til fylket og Kulturminnefondet i dag, men det kommer en ny sjanse 1. november 2017. Arbeidet kan absolutt bli verdt det og anbefales på det sterkeste.  

Vi er spente på å se hva Norsk Kulturminnefondet og Aust-Agder Fylkeskommune tenker, og om de vil anbefale en økonomisk støtte for å ferdigstille dette istandsettingsprosjektet. 

Se et par av dokumentene som ble vedlagt søknadene her: 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Fremtiden, Innhuset, Tilskudd, Uthuset
tags / Husmannsplassen Lia, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Uthuset, Innhuset, Sollie Bygg AS, Søknadsprosess, Tilstandsrapport, Lars Løvdal, Arvid Sollie, Torgrim Landsverk, Istandsetting

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 8-14. oktober

October 14, 2016  /  Torgrim Landsverk

Så var vi her, siste arbeidsuka før vinteren - Mye har skjedd på den halvannen måneden Sollie Bygg AS og vi har jobbet på Husmannsplassen Lia. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til å fullføre kledningen på uthusets tilbygg, samt en hel del hyggelige besøk fra familie og venner.  

 

MANDAG

Dette var dagen da uthuset ble helt tett fra oven, en flott følelse, og også en god følelse å vite at uthuset nå vil stå i nye forhåpentligvis 100 år. Bølgeblikksplatene var bestilt gjennom Gryting Saga i Gjerstad, som hadde fått platene fra Plannja i Sverige. Disse viste seg å være tilsvarende helt like de gamle platene som hadde stått på innhuset. Dessverre hadde produsenten sendt en plate for lite, som nå er etterbestilt og vil bli innstallert når en får den, og på grunn av dette ble det påsatt en av de gamle rustne bølgeblikksplatene som stod på innhuset. 

Dagen skulle også bli flott da prosjekt "Innhus, del 1 av 2" ble ferdig ved at fantastisk fine håndlagde vinduene fra Visedal Snekkerverksted i Gjerstad ble satt inn. 

TIRSDAG

Arbeidet med vinduskarmene på innhuset og kledningen på uthuset fortsatte av Lars N. Løvdal og Lars I. Abrahamsen i Sollie Bygg AS.  

ONSDAG

Dagene mot avreise tilbake til USA går raskere og raskere, og arbeidet med å pakke sammen for vinteren startet. Stillaset på innhuset ble fjernet, pakket sammen og lagret. Innhuset var nå helt ferdig for høsten og denne delen av prosjektet ferdigstilt. 

Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS fortsatte arbeidet med kledningen på uthuset. På nordsiden av uthuset var store deler av den nedre del av kledningen totalt ødelagt med store råteskader. Dette ønsket Sollie Bygg AS å løse med å sette inn et ekstra bord mellom nederste og nest nederste svill, slik at det ble enklere å feste kledningen og slik at en kunne få lagt inn en zink plate mellom kledningen og svillene. Dette for å beskytte svillene mer, men også for på en fin måte å kunne vise for allmenheten hvordan kledningens tilstand var før istandsettingen startet. 

Vi fikk også et hyggelig besøk av arkitekt Knut Tronstad som kom for å se på terrenget og plasseringen av et eventuelt nybygg på eiendommen, slik at det er enklere å bli boende en stund i Lia når en først er hjemme.  

Det ble også tid til å få høvlet et par 4x4 stokker som skulle brukes dagen etter til å støtte opp nordøst veggen, der det kun var satt inn en stolpe mellom øverste og nest øverste sville. Dette hadde medført at nest øverste sville hadde blitt påført et stort press og "sunket/bendt" seg. 

TORSDAG

Dagen startet først med befaring fra Kragerø Brønnboring, som ville se om det lot seg gjøre for en 10 tons maskin å komme seg ned til Lia. Veien er ikke bred og med vanlige maskiner lar det seg ikke gjøre. Men han hadde kollegaer som hadde smalere maskiner, som kanskje ville ha en mulighet. Om de kan klare det er fortsatt ukjent. 

Videre fortsatte dagen med en befaring fra Ragnhild Dietrichson i Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder Fylke. Hun hadde ikke vært der siden i fjor, og så nok litt forskjell. Positivitet fra myndighetene sin side er alltid hyggelig og prosessen i Lia har lært oss at de er mer en ressurs og rådgiver, enn noen en bør bekymre seg for å innvolvere. 

Sammen med Kulturminnevernseksjonen vil vi trolig i løpet av 2017 arrangere et gratis kurs/dugnad med instruktør, hvor en lærer å lage håndkløyvde takstikker for innhuset. Mer informasjon kommer eventuelt senere. 

Mens jeg pratet, så jobbet Sollie Bygg AS med å få fullføre vindskibordene på bygget, samt fortsette arbeidet med kledningen/zinkplatene på uthusets nordre del. Det hele blir bare så fint.  

FREDAG

Så var dagen her, tiden for Lars N. Løvdal og Sollie Bygg AS å pakke sakene for denne gang og ta helgen, før et nytt prosjekt starter opp på mandagen. 

Vi har fulgt prosessen på nært hold både på innhuset og uthuset, og enkelte dager og tider har vært mer utfordrende enn andre, men arbeidet, kvaliteten, respekten, interessen for gammelt og prisene til Sollie Bygg AS er uten tvil noe vi kan anbefale alle andre. 

Dagen ble velfortjent avsluttet noe tidligere for Lars N. Løvdal og Arvid Sollie ved at alt arbeidsutstyr og stillas ble fraktet ut og hjem, mens jeg fikk god hjelp fra mamma og pappa til å rydde materialer og gjøre dette klart for å stå ute over vinteren. 

Nå som vi med glede kan si at Husmannsplassen Lia er reddet fra å falle sammen, så skal det bli godt med en liten pause, før vi legger planer og gleder oss til neste år når vi da starter opp med å sette istand bygningsmassene innvendig. 

For nå, mange tusen takk til Sollie Bygg AS og spesielt Lars N. Løvdal, Arvid Sollie og Lars I. Abrahamsen, Norsk Kulturminnefond, Kulturminnevernseksjonen i Aust-Agder, Visedal Snekkerverksted, Knut Tronstad, Gryting Saga, Bjordammen AS, lafter Hans Petter Musum, Grimsland Montasje AS, Olav Magnus Lunden, Torbjørn Lunden, Jens Trydal, mamma og pappa, med flere. 

Ha en god vinter!

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Artikkel, Uthuset, Utendørs arbeid, Innhuset
tags / Husmannsplassen Lia, Istandsetting, Uthuset, Utendørs arbeid, Innhuset, Ragnhild Dietrichson, Kulturminnevernavdelingen i Aust-Agder Fylke, Knut Tronstad, Lars Løvdal, Arvid Sollie, Familie, Vindskibord, Befaring, Nancy Ciancio, Torgrim Landsverk

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-7. oktober

October 07, 2016  /  Torgrim Landsverk

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg gikk med til en "Lia Fri" helg, der det ble skarvejakt i Risør skjærgården sammen med noen gode gamle venner fra barndommen, mens søndags kvelden ble avsluttet med et annet hyggelig besøk nede i Lia. 

MANDAG

En fantastisk fin mandag å våkne opp til, med lave morgentemperaturer og fantastisk vær. Sollie Bygg AS stilte opp med en ekstra mann, Lars Ivar Abrahamsen, i tillegg til Lars N. Løvdal som har vært der hele tiden. 

Mens de fikk lagt asfaltpapp og lektet tilbygget på uthuset, tok vi av resten av "Brekka steina" på østsiden av uthustaket. Disse ble i stor grad tatt med på en forsiktig måte, for deretter å få fjernet all mosen som hadde samlet seg opp etter år med tett vegetasjon rundt, dette i hovedsak med hjelp av stålbørste. Disse ble sålagt til side. Etter å ha fått det antallet vi ønsket, så satte vi av 50 stein som vi lagrer og som kan brukes som reservestein i fremtiden. De dårlige steina ble kastet igjennom et allerede eksisterende hull i taket og ned i løa, hvor der vil bli lagt gulv i løpet av 2017. 

Deretter ble hele østsiden av uthustaket lappet med nye håndkløyvde takstikker av gran, som delvis kom fra Gjerstad Historielag og en god del som Sollie Bygg og vi lagde sammen på Håndverksdagene på Næs Jernverk i juni. Stikkene ble der det var hull i det gamle sponet, lagt oppå og spikret fast til lektene. Dette for å unngå å skade de gamle og originale takstikkene. Langs kantene der det ikke fantes gamle stikker, ble det lagt tett i tett. 

Dagen endte hyggelig da vi fikk en telefon fra Jonny fra Visedal Snekkerverksted om at vinduene var ferdige fra glassmesteren og kunne hentes. Et fantastisk flott håndverk utført kun en kilometer i luftlinje fra Husmannsplassen Lia. 

TIRSDAG

Tirsdagen gikk i all hovedsak med til taket. Sollie Bygg fikk reparert ødelagte side- og kantbord, og gjort alt klart for lekting og pålegging av bølgeblikksplater. 

Under arbeidet med taket ble det raskt funnet at det spesielt på vestsiden var benyttet en del tynne høvlet spon ifm reperasjoner av skadet håndkløyvd takstikker. 

Videre kom alle vinduene ned til Lia ved hjelp av fysisk manuel tralle transport utført av mamma og pappa. 

ONSDAG

Så ble uthusets østside helt vanntett - En vannvittig god følelse etter mye pirkearbeid med konstruksjonen der en fra dag til dag nesten ikke kunne se noen forskjell. Før bølgeblikksplatene ble lagt på, så ble det lektet med tykke lekter av malmfuru. 

I forrige uke ble det gitt tillatelse til å sette inn takrenner av Norsk Kulturminnefond, men etter samtale med en lokal blikkenslager, så ble det bestemt å avvente å sette inn takrennefestene før til våren igjen. 

Som sagt er Sollie Bygg flinke med gamle bygg, men de gjør også mye arbeid med nytt og moderne. Deriblant så setter de for tiden opp en hytte på et sted i skjærgården tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, som Arvid Sollie ønsket å vise oss. Derfor ble det et par timer borte i fra Lia, med omvisning og hyggelig prat. En fantastisk beliggenhet og hytte med utrolig flotte detaljer. 

TORSDAG

Nok en spennende dag som startet tidlig, med fortsatt arbeid på uthustaket og med mer graving i Lia. Det er planlagt et nytt bygg på eiendommen og for å unngå sprengning og for mye skader i terrenget, fikk vi inn veldig god gravemaskinhjelp for å sjekke grunnforholdene. Fjell ble funnet, altifra rett ved jordoverflaten til 2 meter dypt. 

I forbindelse med arbeidet på uthustaket, fant Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg nok en råtten sville/takås, ved låvebrua, som måtte byttes. Dette satte en brems på hvor mye de fikk gjort på takets vestside. Allikevel ble takets sider og nedre del istandsatt og gjort klar for lekting. Vi fylte inn med takstikker der dette manglet. 

Vi fikk også et veldig hyggelig besøk av en venn og hans sønn på ni måneder. I Lia er det lett å finne ting å aktivisere barn med, og nok en gang ble ei flis vinneren. I tillegg ble det bleieskift, trolig det første i Lia på rundt 100 år. 

FREDAG

En ikke altfor lang arbeidsdag, men uthusets vestside ble ferdig lektet og gjort klart for bølgeblikksplater på mandag. Videre ble tilbygget påsatt de pussa "Brekkasteina". Fra all gravingen i går ble det funnet veldig mange fine naturlige stein som ble hentet og benyttet som støtte og mur under bunnsvillene i uthuset. 

Vi fikk også et hyggelig familiebesøk som tok turen innom i Lia, noe eldre enn gårsdagens besøk og det som aktiviserte disse var boller, frisk flott Gjerstadskau og takstikker som lå i vannbad. 

Da er det snart helgen, selv om mye av helgen vil bli bruk i Lia for å få uthuset klart for vinteren. 

Inntil neste uke, ha en riktig god helg alle sammen!

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Byggeteknikk, Artikkel, Uthuset, Utendørs arbeid
tags / Husmannsplassen Lia, Uthuset, Utendørs arbeid, Snøhetta Arkitekter, Sollie Bygg AS, Arvid Sollie, Istandsetting, Takbord, Takspon, Tak, Brekka stein, Bølgeblikk plater, Håndkløyvd Takspon, Vinduer, Jonny Vindfjell, Visedal Snekkerverksted, Råteskader, Gravemaskin, Besøkende, Risør, Skarv, Jakt

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 24.-30. september

September 30, 2016  /  Torgrim Landsverk

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg fikk vi et spennende besøk fra Kleivane i Gjerstadskau som i tidligere tider var husmannsplass under gården Landsverk, ikke så langt unna Husmannsplassen Lia. Plassen hadde vært i slekta i mange år og dagens eiere har brukt mye av sin fritid i Kleivane på å sette istand og holde ting vedlike.

Jeg fikk også besøke Kleivane og fikk en flott omvisning og fantastisk god kveldsmat laget i stuas ildsted. Følg deres gjerne deres arbeid på den åpne facebook siden, "Kleivane", ved å klikke på linken.

MANDAG

Å dra på jobb i Lia tidlig på morgenen nå på høsten er bare så fint, med nedre del av bygda lagt i tåke og Lia som akkurat holder seg ovenfor skylaget. 

Dagen ble startet med å fullføre arbeidet med en av svillene over gangen som holdt den ene "takstolen" oppe. Det har over mange  år vært lekkasje fra taket og dette har gitt store råte skader på sviller og stolper under. Lars prøvde seg på en kobling som skulle ligne på en "fransk lås", og den ble riktig så fin til slutt.

Arbeidet fortsatte videre nedover på neste sville under som var preget av råteskader. Det interessante er å se kvaliteten på materialene som har blitt benyttet. Det er brukt mye tettvokst gran og noe eik. To steder var det brukt eik i en svill og en stolpe, de var selvfølgelig preget av tidens tann, men var gode nok til å få bli da mye av tømmeret fortsatt var hardt som bare det. 

Takrennene på innhuset kom ellers endelig inn denne dagen. De er laget av zink. Rennene kommer i tre meters lengder og både renner og nedløp ble veldig fine. 

Apropo takrenner så har uthuset ikke hatt takrenner. Mye av skadene på bunnsvillene og den nederste delen av kledningen var kommet av at disse områdene over tid ble sittende i jord, i tillegg til fuktighet ovenfra. Vi har i løpet av året gravd ut mye jord rundt nordre del av bygget, noe som har hjulpet betraktelig. Allikevel og mye grunnet grunnforholdene som delvis ikke tillater overvann å forsvinne, så oppdaget vi nylig at vann fra taket skapte mye vannsprut på svillene og der kledningen ville bli. Vi kontaktet derfor Kulturminnefondet og vår saksbehandler, som etter en vurdering og i samråd med kontorsjefen tillot oss å sette inn zink takrenner på vest- og østsiden, minus tilbygget. Det er utrolig kjekt og motiverende når systemet virker så effektivt og godt som dette. 

TIRSDAG

Nok en dag ble benyttet med rammeverket mellom gang, tilbygg, utedoen og låvebrua. Lars fra Sollie Bygg AS begynner nå å kjenne bygget veldig godt. 

Det ble også klart over de to siste dagene at tilbygget kun var festet til selve uthuset med en enkel liten tømmerstokk som var spikret fast. Det ble derfor bestemt at vi skulle sette inn tre ikke så altfor synlige metall bolter, for å sikre at byggene ville holde seg sammen og for å sikre et endag stødigere tilbygg. 

Følte ellers i dag at vi virkelig gjorde ting på den gamle måten. Vi var i mangel av en passende stokk, og i stedenfor å bruke et par timer på å dra til sagbruket, dro vi til fots inn i skogen rundt Lia og hentet et par tettvokste trær, kvistet dem, dro dem med håndmakt til tunet i Lia, der vi barket stokkene med bandkniv og hugget dem til med øks. At de var spreke i gamle dager er det ingen tvil om. 

ONSDAG

Så var vi her, første del av taket skulle komme av. Vi startet med tilbygget, hvor mamma og pappa hjalp til med å få ned taksteinene, og renske de for et godt lag mose. Å se åsene, takbordene og lektene var et kunstverk i seg selv. 

Arbeidet med å sikre tilbygget, støtte det opp og rette det opp fortsatte resten av dagen. Videre ble det bestemt at alle åsene som lå på tilbygget måtte byttes ut. Et par var delvis knekt mot midten, mens andre hadde helt råtne ender - noe som ville skapt store vanskeligheter når en skulle sette på vindskibordene. 

Rabarbaren som Nancy og mamma plantet i fjor var igjen klar for høsting, og tipper jeg rett kommer det nok noe godt ut av den. 

TORSDAG

En utrolig kjekk morgen der jeg fikk treffe Olav Ulltveit-Moe som er en godt kjent mann i det historiske miljøet i Gjerstad og omegn. Lenge hadde vi lest og hørt at historielaget hadde fått 4-5 fotoalbum med bilder fra Agnes Osmunddalen og der en del skulle stamme fra Halvor Lia, som var siste beboer i Lia. Men gjennom de siste årene var det ingen som kunne finne eller viste hvor albumene var, inntil jeg fikk et nyss fra Olav om at de nå var kommet til arkivet til Gjerstad Historielag. Spenningen var derfor stor når et to-tre års mysterie nå gikk mot slutten. 

Tilbake i Lia hadde Lars startet arbeidet med åsene og fortsatt kledningsjobben inne i tilbygget mot løa. Da det relativt kjapt ble klart at vi trengte flere åser, tok jeg turen inn i skogen rundt husene og hentet to nye emner som skulle ende opp som åser i løpet av få timer. Tettvokst, vakker og rett gran gjør susen. 

Etter at alle åsene var løftet opp, justert og satt inn, så kom takbordene på. Mot slutten av dagen startet arbeidet med å fjerne mosen på taksteinen, som er en lokalprodusert sementstein kallt "Brekkastein". Etter at Lia ble forlatt og plassen grodde igjen og startet å forfalle, så grodde mosen godt oppe på steina, slik at arbeidet med å fjerne mosen er utrolig stor. Kun stålbørste er godt nok. Da det finnes få eller ingen slike ubrukte stein i området, så vil vi forsøke å impregnere steina og se hvordan det går.

FREDAG

Så var det fredag og strålende vær! Vanskelig å forstå hvor heldige vi har vært med arbeidsværet i september. 

Arbeidet med tilbygget fortsatte og største arbeidet i dag var å få laget og satt inn ny bunnsvill på tilbyggets vestside. Sørsiden er god nok og får bli, mens nordsvillen endten vil bli byttet i sin helhet eller at det skjøtes inn en frisk del på mandag.

Sammen med god arbeidshjelp fra mamma og pappa, fikk vi tatt av steina på uthustaket ovenfor tilbygget. Vi ønsket å kun ta av en liten del av taket, for å sikre at vi ikke gjør unødvendige skader på de håndkløyvde takstikkene som ligger under. Stikkene ble trolig satt på da bygget ble bygget i perioden ca 1908-1911. Nye stikker skal etterhvert settes på der de gamle stikkene har forsvunnet. Disse ble lagt i vann tidligere i uka og er nå klare for å bli spikret fast på taket.

Før vi tok helga så fortsatte vi arbeidet med å børste av de gamle "Brekkasteina" med stålbørste.  

Etter mye løftning, bæring, henting av tømmer for hånd og øksearbeid, kjenner jeg nå at den 39 år gamle "bykroppen" trenger en god og avslappende helg. Vi får se hvordan det går.

God helg alle sammen! 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Uthuset
tags / Husmannsplassen Lia, Istandsetting, Uthuset, Takbord, Tak, Bærebjelke, Stolpe

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 1.-23. september 2016

September 23, 2016  /  Torgrim Landsverk

Da er tiden for uthuset kommet og jeg kom til Norge for ca tre uker siden. Nancy måtte dessverre bli igjen pga mye arbeid og vanskeligheter med å finne god arbeidshjelp mens vi ville vært borte. Det store internetet har også vært borte og var litt av årsaken til at jeg ikke har fått postet noen nyheter fra Lia de siste ukene. 

Turen til mitt andre hjem gikk via New York, Gardermoen og Oslo S. Derfra med tog til heimbygda, Gjerstad. Etter cirka 28 timers reise var det godt å finne senga.

Sommeren må tydeligvis ha vært fuktig og frodig i sommer, for i Lia var der blitt høyt grass, selv om det siste vi gjorde var å slå. Uansett, det var godt å se plassen igjen og gleden var stor for å få startet opp arbeidet igjen.

 

Forberedelser, kulturlandskapspleie og vedlikehold av turstinettet

På grunn av store arbeidsmengder for Sollie Bygg AS, så blei oppstarten av istandsettingen av uthuset noe utsatt. Men selv om de ikke fikk startet som planlagt så har der vært nok å gjøre på, slik som å pleie kulturlandskapet på Melås like ved, samt slå gresset og brenne opp gammelt kvist i Lia, og å få ryddet og vedlikeholdt stinettet mellom Landsverk, Bjellås, Trevoll, Melås, Mostad og Bråten. Fikk også en kjapp titt på vinduene fra Visedal Snekkerverksted som snart er ferdige for innhuset. 

 

Uthuset - Vurderinger og skader

Kulturminnefondet sa i våres følgende om uthuset da tilsagnet ble gitt for uthuset:

"Å ta vare på uthusets karakter med hensyn til størrelse, byggemåte og funksjon er viktig for å ivareta Lia som et kulturminne. Lia er en autentisk husmannsplass og det er sjelden man kommer over slike plasser i dag. Denne plassen formidler en sosialhistorie og arkitekturhistorie om en enkel tilværelse med trinnvise ombygginger fra den gang Lia ble oppført." og "Det gis tilskudd til utskiftning av tak, hvor det blir lagt nye lekter oppå flistaket med bølgeblikkplater over. Utgravning av terreng, oppretting av konstruksjon, utbedring av dårlig konstruksjon og utbedring av råteskader i kledning. Det forutsettes at arbeidet skal utføres ved å gjøre så få som mulige utskiftninger av opprinnelig materiale og ved å benytte tradisjonelle metoder og materialkvaliteter."

Det var allerede klart da vi startet at arbeidet ville bli omfattende, men etter tre uker tror vi nok at vi kan si at arbeidet har vært mer tidkrevende enn først anntatt. Bærebjelker, sviller og stolper som først var antatt som litt dårlige, var egentlig totalt råtne og ubrukelige. Disse var også mye av årsaken til at bygget hadde sunket på nordsiden og til at møna med mer langtfra stod vannrett. 

Etter tre uker jobber vi fortsatt med sviller, stolper, skråspenn med mer, som alle har måttet blitt skiftet ut, da ved å skjøte nye friske biter inn, for å unngå at en skifter gammelt tømmer som er sterkere enn noen gang. 

Videre har bygget blitt stroppet og jekket sammen og selv om bygget aldri vil bli helt i vater, så ser en nå en mye rettere bygning i forhold til hvordan bygningen fremstod da vi begynte. Bildene under vil si mer enn ord kan, men at bygningen fortsatt stod da vi begynte arbeidet har vært mye takket veldig gode byggematerialer da bygget ble bygget, samt mange klyper flaks. 

I følge boken Norges Bebyggelse, så ble uthuset oppført i 1910-1911. Men på innsiden av en av stolpene, ble det funnet innskåret det som ligner mest på "1909", altså litt tidligere enn det som er kjent tidligere.

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og stolper i løa

 

Uthuset - Arbeidet med sviller og skråspenn ved låvebru

 

Uthuset - Arbeid med sviller mer mer over gang, tilbygg og utedo

 

Kulturminnedagene 2016 ble i år arrangert i Lia

18. September 2016 ble Gjerstad kommune sine kulturminnedager arrangert på Husmannsplassen Lia i Gjerstad. Det var åpent fra klokken 1200 til klokken 1700, og det ble servert gratis vafler. Tilsammen 20 personer møtte, og yngste besøkende var 36 år og eldste besøkende var 94 år gammel. 

Sistnevnte er bosatt i Lunde i Telemark og hadde fått med seg at det skulle være kulturminnedagene i Lia. Så hun fikk med seg sin datter som bor i Sandefjord og kjørte til Gjerstad med rulator og krykker, i håp om å komme til Lia. Hun vokste opp på en av nabogårdene og husket som liten at hun ofte var oppe i Lia og lekte med blant annet Agnes Osmunddalen, og hadde et stort ønske om å få se Lia igjen. 

Utenfor allfarvei, tok vi henne med på ATV'en og kjørte ned til Lia. Vel, siste delen ville hun gå selv og opp ville hun også gå et godt stykke alene. 

 

God helg ønskes dere alle og neste istandsettingsrapport kommer om en ukes tid. 

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Byggeteknikk, Uthuset
tags / Husmannsplassen Lia, Kulturminnedagene, Gjerstad kommune, Uthuset, ATV, Innhuset, Sandefjord, Lunde i Telemark, Vaffel, Lars Løvdal, Daniel Jacobsen, Bærebjelke, Sviller, Stolpe, Løa, Fjøskassa, Visedal Snekkerverksted, Jonny Vindfjell, Vinduer, Jekke, Materialer, Kulturlandskapet, Norsk Kulturminnefond, Husmannsvesenet, Stinett, Kylletre, Styvningstrær, Sollie Bygg AS, Landsverk, Bjellås, Trevoll, Melås, Mostad, Bråten

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 20.-25. juni 2016

June 26, 2016  /  Torgrim Landsverk

Så var vi her, siste arbeidsuka før sommerferien - Tiden har gått fort, og mye har skjedd på den korte tiden. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

Forrige helg jobbet vi litt med å få høgd nedpå et par trær, lagt dette på bål og noe av veden fraktet opp til Melås der den kunne bli brukt, ryddet rundt husene og i tillegg fikk vi et hyggelig besøk fra et søskenbarn og hans ene barn. Det er alltid hyggelig med besøk av barn som ser ting litt annerledes enn vi voksne - En øksehogd pinne var det han falt for og tok med seg hjem. 

MANDAG
Før regnet startet rakk Lars N. Løvdal fra Sollie Bygg AS å få ferdig kledningen på nordsiden, pluss nordvestre hjørne på innhuset. Jeg hjalp til med å kutte av bark og annet på noen av kledningsbordene med en bandkniv. 

Hjørnene på huset blir slik en har sett på bilder at huset var før 1981, da gavlveggen mot vest ble isolert med tett plast og kledning. Denne gavlveggen er tilsynelatende den veggen av alle utgående, som har holdt seg best - selv om den har stått åpen for vær og vind lengst av alle. 

TIRSDAG
I dag gikk turen til grusanlegget til Jens Trydal og Olav Magnus Lunden i øvre Gjerstad for å hente et tonn med pukk og finknust stein. Den finknuste steinen sies å være et godt arbeidsverktøy for å holde maur unna, da de ikke liker å gå på den. Det tok totalt syv turer med ATV'en ned og opp for å få alt ned. 

Lars fortsatte arbeidet med kledningen på sørsiden. Det har blitt benyttet galvaniserte "smidde" spiker av den gamle stilen på ytterkledningen.  

ONSDAG
Det tok altså 31 år før Lia skulle få strømmen tilbake, og dagen strømmen kom tilbake var i dag. Riktignok kun i et arbeidsskap, men strøm er strøm, og selv om prosjektet med den utvendige delen av innhuset er over, var den allikevel mottatt med stor takk til A og Å Elektro ved Thoralf Sletten. 

Strøm i området medførte at Lia for første gang, kanskje noen sinne, ble støvsugd. Loftet var bar preg av å trenge en gjennomgang, så da fikk den det. Tiden burde komme for å sove her snart!

Arbeidet med kledningen fortsatte og gangvinduet ble også satt inn. Vinduet vil nok trenge litt kjærlighet i form av litt vask og maling, men ellers så det fint ut. Dette vinduet ble trolig satt inn en gang de siste 50 årene, da gamle foto viser at der ikke stod noe vindu før. 

TORSDAG
Dette var Lars sin siste arbeidsdag i Lia før sommeren, og arbeidet med kledning, og sørvestre hjørne ble ferdigstillt før alt utstyr ble pakket sammen og fraktet på ATV til lasteplassen. Vi har satt stor pris på arbeidet utført av Sollie Bygg AS og gleder oss til fortsettelsen i august/september.

Jeg startet først dagen med å møte AT skog ved Trond Saga for befaring av et område med granskog som vi vurderte å ta ut, før restaurering av området til kulturlandskap med dyr på beite. Som krav har vi stillt at de rydder opp all kvist og unngår for store skader på grunnen. De kunne endten legge kvist i hauger slik at vi senere kunne brenne dette, eller ta ut alt sammen (siste alternativ var selvfølgelig mye dyrere). Så da håper vi på at skogen kan tas ut i løpet av vinteren, om vi får garanti for dyr på beite fra våren av. 

Videre startet vi arbeidet med kalkpussing og reparing av den utvendige delen av pipa. Til arbeidet brukte vi en hydraulisk kalkmørtelblanding som het Cal 148 fra Weber. Først ble pipa slik den stod rengjort ved å fjerne mose/jord og annen løs masse, før den ble børstet og vasket. Deretter tok vi overvannet som kom fra kalkmørtelblandingen og smurte dette på. Vi vil senere legge på et tynt lag med kalkmørtel, men grunnet dårlig vær i værvarselet turte vi ikke å fullføre det nå. Pipa ble allikevel nesten seende ut som ny. 

På pipa stod det også en pipehatt og et lag med hønsenetting for å beskytte seg for mus/fugl. Pipa har ikke noe spjell og det er således åpent rett inn. Nettingen vil bli byttet, mens pipehatten skal bli.   

FREDAG
Så var vi her alene og det var på tide å bli ferdig med ting før avreise tilbake til USA om noen dager. Stien fra Betel til Melås, og området rundt Lia ble slått med kantklipper i øsende regn men allikevel flott vær. 

Området på nordsiden og vestsiden av innhuset som tidligere var blitt gravd ut ble fyllt inn med barkduk, finknust stein, dreneringsrør og pukk ovenfor. Forhåpentligvis vil dette holde fuktigheten borte. 

LØRDAG
En spennende dag som ble brukt hovedsakelig på Smed- og Håndverksdagene på Næs Jernverks Museum utenfor Tvedestrand, der jeg stod på stand sammen med Sollie Bygg AS som stod for kløyving av takspon, etter mål fra spon funnet på uthuset i Lia. 

Tømmeret (gran) ble høgd ut ved Granåsmyra på Hope på torsdagen og var således relativt god og fersk. Tømmeret ble deretter fraktet til Næs, hvor barken ble fjernet, før en delte opp i passende lengder (41 cm lange var sponet på uthuset i Lia), før disse kubbene ble kløyvd i fire. Deretter ble kjernen tatt ut og kløyvingen av spon kunne starte. 

Etter å ha kløyvd ble spona lagt i rekkefølge, før de ble rullet og bundet sammen, og lagt i vann. På den måten ville en kvitte seg med næringsstoffer i veden og klargjøre for at sponet kunne spikres i uten at det skulle sprekke. 

Før jeg dro ble jeg veldig hyggelig overrasket av Arvid og Lars med en hettegenser og en høvel laget av smed Terje Granås til bruk for høvling av tømmer. Tusen tusen takk! 

Tilbake i Lia med hjelp av mamma, fikk vi satt på den nye nettingen over pipa, før pipehatten ble satt opp på nytt. Videre fikk vi lagt inn finknust steinmasse og nye stein ved inngangspartiet, og området rundt ryddet. 

De resterende tingene slik som blandt annet vinduer vil bli satt inn når de er ferdige hos Visedal Snekkerverksted. Taket ønsker vi skal bli håndkløyvd spon slik det var frem til 1936, men vi er avhengig av flere folk for å få dette til, derfor håper vi på at det kan bli arrangert et kurs i dette i løpet av våren 2017. 

Takk for nå kjære Lia, vi snakkes mot slutten av august! 

Lia, 26. juni 2016.

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Innhuset, Utendørs arbeid, Byggeteknikk
tags / Husmannsplassen Lia, Innhuset, Lars Løvdal, Sollie Bygg AS, Arvid Sollie, Kledning, Isolering, Bandkniv, Plast Isolasjon, Jens Trydal, Olav Magnus Lunden, Gjerstad, ATV, Pukk og stein, Strøm (Elektrisitet), A til Å Elektro AS, Thoralf Sletten, Støvsuge, Vinduer, Historiske foto, Loftet (Innhuset), Kalkmørtelblanding - Weber Cal 148, Pipa, Pipehatt, Pipenetting, Stinett, Kantklipping, Dreneringsrør, Barkduk, Smed- og Håndverksdagene på Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand, Tømmerkjernen, Innskjeringer i tømra, Takspon, Tak, Gran, Håndkløyvd Takspon, AT Skog, Trond Saga, Kulturlandskapet, Beitedyr, Tømmerhogst

Istandsettingen av Husmannsplassen Lia, 13.-17. juni 2016

June 17, 2016  /  Torgrim Landsverk

Nok en spennende uke er over, selv om den strengt tatt ikke er over før på søndag. Her følger ukas rapport fra #HusmannsplassenLia.

MANDAG
Forrige fredag stod det fortsatt litt igjen på tømra på nordsiden av innhuset. Arbeidet med raftstokken ble fullført og pipa under pipeskjørtet ble pusset med leir/sand miks. 

Lunsjen ble noe spesiell da senior arkitekt Knut Tronstad fra arkitektkontoret Snøhetta i Oslo og arkitekt student Amund Klæbo Lyngstad besøkte Husmannsplassen Lia. De ønsket å se plassen vår ettersom at de jobbet med et prosjekt sammen med vår byggherre, Sollie Bygg AS, et annet sted i regionen, og ønsket å se mangfoldet i oppdrag som Sollie Bygg AS tok på seg. 

Det ble et par hyggelige timer der de viste stor interesse for stedet, dens historie, og idyllen i Lia. Fornøyd tror vi de spesielt ble over lefsene fra Gjerstadbakeren og kaffen vi hadde tatt med fra USA. 

TIRSDAG
Da var dagen her, hele taket skulle få komme på i Lia. Det startet med å få satt inn nye taksperrer, slik det var spor etter hadde vært. De gamle taksperrene ble trolig tatt ut i 1936, da håndkløyvd takspon ble byttet ut med bølgeblikkplater. For å sikre god nok støtte for taket rundt pipa, ble det hugget inn nye spor for taksperre i to av takstokkene. 

Hans Petter Musum som tidligere var med å hjalp til med tømra kom en rask tur innom for å si hei, og det gjorde senere også leder av Gjerstad Historielag, Jostein Vestøl. 

Etterhvert som takbordene ble lagt på, ble det isolert med mose der det var nødvendig. På toppen ble overskuddet av det øverste takbordet, hugget bort med øks på den gode gamle og effektive måten. Skulle ikke tro det, men det tar ikke så mye lengre tid enn om en hadde brukt motorsag. 

Tilslutt ble asfalt papp og lekter nøysommelig lagt på, før det var på tide å sjekke ut det nye loftet. Det er utrolig gøy å oppleve det nye "rene" loftet - Dette blir nok et fint gjesterom, spesielt for unger. 

ONSDAG
Det er sjelden vi er glade for regn, men det var utrolig godt med litt regn nå. Ikke bare var det tørt overalt, men den midlertidige ATV veien hadde blitt som "ørkensand" og vanskelig å kjøre på, samt at vi hadde stort behov for å få brent en del kvist og kvast fra et par trær som vi hadde felt nylig. 

Etter et par timer i Lia, forlot jeg Lars Løvdal fra Sollie Bygg som ble værende igjen å jobbe, mens jeg dro for å treffe Torbjørg og Olav Ulltveit-Moe på Moe i Gjerstad. Olav er for alle Gjersdølinger og mange andre en kjent mann som kan mye historie, og hadde funnet fram litt informasjon som kunne være av nytte for kartleggingen av historien til Husmannsplassen Lia. 

Under folketellingen i 1801 for 0911 Gjerstad Prestegjeld så stod det at Halvor Andersen f. 1765 (som av historikken å fortelle skal være den som etablerte seg først i Lia), skulle være husmann med jord og at "nyt plads lidet" og at han "gaer for dagleie som de fleste husmænd". Videre stod der at bostedet var "Melaas Plads". Ved forrige folketelling på slutten av 1700-tallet stod der ingenting om plassen, slik at det er trolig å kunne si at Husmannsplassen Lia ble etablert i 1799 eller 1800. 

Historien om Halvor Andersen har vært at han gikk til fots fra "Furuland" vest for Bodø til Gjerstad, der han fant seg arbeid på Lunde gård og hvor han senere ble gift med tjenestepiken Asborg Knutsdatter. De skal så ha slått seg så ned i Lia. Ved hjelp av Olav og Torbjørg fant en fram til hvem Asborg sine foreldre var, samt navnene på hennes søsken, samt fadderne til henne og hennes søsken. Mer om foreldrene Knut Jacobsen og Gundvor Halvorsdatter er fortsatt noe ukjent, men det tyder på at det fortsatt er knytning til Gjerstad og ikke Bamble slik som først antatt. 

Røttene til Halvor Andersen er fortsatt veldig uklare, da der står lite eller ingenting om hans fødested eller annet av god informasjon som kan brukes for å spore hans historie. Men i manntallet av 1810 står der at husmennene under gården "Melaas" (Melås) var Aasol Ormkleiv, Halvor Fureland, Bæruld Torkelsen, og Jacob Knudsen. Her finner en Halvor Fureland - Fureland - Er der en misforståelse i navnet Furuland og Fureland? Ved søk på Furuland finner en lite, søker en på Fureland, finner en navnet i området Onsala i Kungsbacka sør for Gøteborg i Sverige. Kan det være at denne Halvor Andersen egentlig var Halvor Fureland? I følge Olav var det ikke uvanlig på 1700-tallet at svenske menn undro seg militærtjeneste i Sverige ved å stikke av til Norge. 

Som en ser kan slektsgransking være et puslespill - Er der noen som kan hjelpe til med å finne ut mer, tas all hjelp i mot med stor takk. 

Dagen i Lia ble senere avsluttet med først å finne et par poser med mose for mer isolering. Etter en god dag med regn og varsling til brannvakta til Østre Agder Brannvesen, så bestemte vi oss for å få fyrt opp de tre kvisthaugene vi hadde liggende. Sammen med god hjelp fra mamma, ble det brannvakt frem til klokken 2230. 

TORSDAG
En noe rolig dag i Lia etter en veldig lang onsdag. Det ble plukket ut og hentet flere kledningsbord. I løpet av dagen ble så og si hele øst gavl siden fullført. 

På et par gamle foto fra Lia ser en helt tydelig at en del av kledningsbordene hadde mye kvist og endekanter - Tegn på at de brukte de de hadde og/eller fikk. Noen av de nye kledningsbordene som ikke hadde endekanter ble tilpassset ved å høvle kantene. 

FREDAG
Så var dagen her - Tiden var kommet for å sette inn deler av tømra med stedets kanskje mest kjente byggemateriale, kumøkk. Kumøkk som isolering her i Lia har etter Norsk Kulturminnefond sitt besøk i august i fjor fått stor oppmerksomhet. Både via Instagram, under gruppen "Tradisjonshandverk og Restaurering" på Facebook, men spesielt gjennom en to siders artikkel om Lia og kumøkk i Fortidsminneforeningen sitt medlemsmagasin Fortidsvern.

Arvid Sollie hadde etter litt søk funnet at Anne Helene Ramsleth i Tvedestrand hadde Telemarkskuer på beite. I Lia hadde en tidligere et par Telemarkskuer. Rykende fersk kom kumøkka til Melås, deretter fraktet forsiktig på en ATV ned til Lia, før den med stor ydmykhet ble påført et område på sørsiden av tømra. 

Møkka var overraskende smidig og lett å jobbe med, lite lukt var det også. Spor i den gamle møkka viser mest sannsynlig at kledningen ble montert rett på fersk møkk.

At møkk ble brukt som isolering har frem til i disse dager var ukjent, selv om en etter litt søk har funnet at dette materialet har blitt benyttet flere steder i landet. Kumøkk har nok ikke vært av høy status og derfor sikkert også "dysset" ned en del.

Mens arbeidet på kledningen fortsatte av Lars, fikk vi høgd nedpå et par stor trær som stod i fare for uthuset om de hadde falt ned. Det er godt å se at det lysner i Lia igjen!

God helg alle sammen!

3 Comments
categories / Husmannsplassen Lia, Byggeteknikk, Innhuset, Utendørs arbeid
tags / Husmannsplassen Lia, Raftestokk - Toppstokk, Pipa, Tak, Taksperre, Arkitekt, Knut Tronstad, Snøhetta Arkitekter, Oslo, Amund Klæbo Lyngstad, Sollie Bygg AS, Gjerstadbakeren, Lefse, Takspon, Håndkløyvd Takspon, Bølgeblikk plater, Hans Petter Musum, Gjerstad Historielag, Jostein Vestøl, Takbord, Mose, Isolering, Motorsag, Øks, Møkk, Kumøkk, Gjesterom, ATV, Lars Løvdal, Arvid Sollie, Olav Ulltveit-Moe, Torbjørg Ulltveit-Moe, Moe - Gjerstad, Halvor Andersen, Furelanda vest for Bodø, Asborg Knutsdotter, Knut Jacobsen, Gundvor Halvorsdatter, Halvor Fureland, Onsala - Kungsbacka i Sverige, Slektsgransking, Østre Agder Brannvesen, Kledning, Facebook, Instagram, Fortidsvern, Fortidsminneforeningen, Dokumentasjon, Anne Helene Ramsleth, Tvedestrand, Telemarksku, Kulturlandskapet

6.-10. juni 2016

June 11, 2016  /  Torgrim Landsverk

Sommerværet fortsetter med nok en vakker arbeidsuke. Selv om det kanskje ikke er mulig å se de store forskjellene fra forrige uke, så har ting skjedd.

MANDAG

Siden mye arbeid gjennstod på tømra bak peisen, så kunne vi ikke få på resten av taket. Istandsettingen av tømra er en tidkrevende prosess - Deler er noe enklere enn andre og noe er avhengig av de råtne stokkens størrelse og form. Etter arbeidet med pipa forrige fredag og i helga som var, så ser leirepussen på baksiden nå mye fastere og bedre ut. 

Dagen gikk i hovedsak med til tømmerarbeid, og etterhvert som Lars Løvdal fra Sollie Bygg AS fikk inn en stokk, fyllte jeg inn med stein og leire/sand blanding mellom baksiden av peisen og tømra. Jeg hadde også en tur innom Gryting Saga på Sundebru, der vi fikk hentet resten av kledningsbordene og lagt disse på plass med strø slik at de kunne tørke ferdig. 

TIRSDAG

Nok en fantastisk arbeidsdag, der Lars fortsatte arbeidet med neste stokk og novendene, mens jeg lagde en "grafitti" med innitialene "NT 2016" (Nancy Torgrim 2016) på en av de nye stokkene på sørveggen. Forhåpentligvis vil de som eier stedet om 200 år se hvilket arbeid som ble gjort i 2016. 

Brukte ellers dagen til å rydde og jobbe med dreneringen på baksiden av uthuset som vi begynner på i august. I jorden ble det funnet en gammel lysbryter og en naken kvinnefigur av alle ting. Fikk ellers slått området rundt husene, samt den merkede stien til Melåshøgdene hvor den kjente Melåslinda som ble brukt som sjømerke stod og fallt ned i 1868. I 2003 plantet Margit og Ivar Landsverk, Inger Johanne og Jørgen Barland, Vigdis Ellefsen, og Haldis og Olav Landsverk, - En ny lind på stedet hvor den gamle stod. 

ONSDAG

Onsdagen fortsatte en arbeidet med istandsettingen av den råtne tømra på baksiden av peisen. Da vi åpnet opp kledningen i august i fjor og tok av plast og asfaltpappen som stod inntil tømra, ble en møtt av et stort stokkmaur reir. Men også i disse dager blir en møtt av de merkligste ting, slik som et sneglehus som vi trodde trivdes best i fuktige områder. Forhåpentligvis vil vi ikke se slikt etter at renoveringen er ferdig. 

Etter besøket av Visedal Snekkerverksted ved Jonny Vindfjell i forrige uke, ble det klart at sør vinduet som hadde stått der tidligere var lavere enn det som stod der i dag. Det var også klare spor etter karmen fra det gamle vinduet. Siden dette var lavere, måtte vi sette inn foringer i nedre og øvre del av vinduet, slik at det nye vinduet skal passe. 

Deler av tørrmur arbeidet bak uthuset ble også ferdig og dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å holde jord og stein som kommer ovenfra vil stoppe der, og at området nært veggen derfor vil holde seg tørr og fin. 

TORSDAG

Vinduet på vest siden har vi ikke tatt ut tidligere og vi var spente på om vi ville finne tegn etter andre vinduskarmer eller annet. Det ble ikke funnet tegn til at vinduer med andre størrelse hadde stått i vinduet, slik en fant i sør vinduet. Vest vinduet hadde en karm som var 100 cm bredt og 110 cm høyt, mens sør vinduet hadde en karm som var 107 cm bredt og 95 1/2 cm høyt. Selv om dette var litt overraskende så har vi blitt forklart fra flere hold at det var relativt vanlig at en hadde vinduer av forskjellige størrelser, og det stemmer nok godt spesielt på en husmannsplass som dette der en trolig brukte det en hadde eller fikk fra andre. Det blir derfor laget to hvite vinduer der hvert vindu har seks små vinduer slik som vist på bildene i forrige ukes blogg. Vinduene blir videre et fasa, der den ene siden er låst i karmen, mens det andre vinduet vil ha mulighet til å åpnes - også dette slik det var på den tiden de var nye - trolig på slutten av 1800-tallet. 

Tørrmuren på nordsiden av uthuset ble også ferdig, med en utgjevnet liten sti i den bratte skråningen frem til låvebrua som har fallt sammen. 

Arbeid med tømra fortsatte og grunnet mye råte på et par av stokkene på gavlsiden, så har en fått litt ekstra arbeid. Arbeidet i dag gikk med på å lage en hel knute i tømra. Det er mange løse novender som har blitt satt inn, slik at det er bra å få et hjørne som binder det sammen med en ordentlig knute. 

FREDAG

Om alt går etter planen vil en starte å kle de tre veggene som skal kles i løpet av neste uke. Derfor tok vi runden rundt og tok bilder av alle de innskjeringene i tømra som vi kunne finne. Har noen kunnskap om hvem disse innskjeringene tilhører, så hører vi veldig gjerne ifra deg. 

Ellers gikk også fredagen med på å jobbe med tømra på nordsiden og gavlsiden. Under jobben ble det funnet en liten "flis" som kunne se ut som en del av en gammel håndkløyvd takspon. I følge SEFRAK registreringen så benyttet de håndkløyvd takspon i Lia frem til 1936, da bølgeblikksplater tok over. Det hadde vært utrolig gøy å få lagt håndkløyvd spon på taket igjen, spesielt når en vet at spon med høy kvalitet vil ligge fint på taket til lenge etter at vi er gått bort (opptil 80 års levetid har en blitt fortalt). 

På vei fra stegeverkskurs på Kristiandsand Museum i Vest-Agder, tok tømrer Hans-Petter Musum turen innom Lia. Under befaringen fikk han øye på noen spesielle firkanta knytninger mellom laftestokkene på den øvre delen av gavlsiden. Dette var noe han ikke hadde sett før, så om noen andre har kunnskap om dette, så ta gjerne kontakt.

Til neste uke håper vi på å få inn raftestokken (topp stokken) og satt inn taket før regnet muligens kommer. Vi håper videre at en får kledd store deler av huset. 

Må ellers avslutte med å vise noen fantastisk flotte flybilder som vi fikk fra Finn Pettersen i Gjerstad kommune, etter at han var i Lia på befaring i forrige uke. Bildene er tatt i 1957 og 1971 og viser hvor fantastisk flott kulturlandskapet må ha vært på den tiden. Det blir en stor oppgave å få ryddet landskapet slik, men alt er mulig om en får dyr på beite og en selv legger ned en stor ryddejobb og holder dette vedlike.

God helg!

Comment
categories / Husmannsplassen Lia, Innhuset, Utendørs arbeid, Uthuset
tags / Husmannsplassen Lia, Innhuset, Lars Løvdal, Sollie Bygg AS, Gryting Saga, Sunde bru, Kledning, Raftestokk - Toppstokk, Leirmuring, Leire, Innskjeringer i tømra, Melåslinda, Kulturlandskapet, Margit Landsverk, Ivar Landsverk, Inger Johanne Barland, Jørgen Barland, Vigdis Ellefsen, Haldis Landsver, Olav Landsverk, Tørrmuring, Visedal Snekkerverksted, Jonny Vindfjell, Fuktighet, Råteskader, Vinduer, Tømmerkjernen, Flyfoto, SEFRAK, Håndkløyvd Takspon, Takspon, Stegeverk, Kristiansand Museum, Hans Petter Musum, Finn Pettersen, Gjerstad kommune, Befaring, Beitedyr

© 2014 - 2023 • Husmannsplassen Melaaslia i Gjerstad • All rights reserved • Designed by Torgrim Landsverk