Gjerstad kommunes VERNEPRIS 2020

TALE FRA ORDFØRER INGER LØITE UNDER NINI DEGE’s 90-års SELSKAP PÅ EGELANDS VERK I GJERSTAD KOMMUNE, 27. JUNI 2020:

Kjære alle sammen,

Det kan virke litt freidig å invitere seg inn i et privat selskap, men vi har et viktig ærend her i dag. I dag feirer dere ei flott dame som fyller heile 90 år. Og hva kunne vel passe bedre enn å gi denne driftige dama litt ekstra heder på ein slik stor dag.

I  2018 ble verneprisen i Gjerstad kommune opprettet. Vi har senere fått med oss Gjerstad Historielag og Østre Agder Sparebank som også er bidragsytere til prisen. Formålet med verneprisen er å stimulere til vern om de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene i Gjerstad. Og i statuttene står det blant annet følgende:

Prisen kan gis ut for jevnt og antikvarfaglig godt vedlikehold, omfattende istandsetting av hus eller anlegg, nybygg der tilpasning til antikvariske verdier og kulturlandskapselementer er godt ivaretatt, til tradisjonshåndverkere som viderefører utdøende tradisjoner, og til de som på forbilledlig vis pleier det gamle kulturlandskapet. Prisen deles kun ut etter begrunnede forslag fra allmenheten og prisen er i år på 10.000,- kroner.

Gjerstad kommune fikk i 2020 inn ni (9) gode forslag til hvem som skulle motta årets pris, et av disse skilte seg ut.

I år går prisen fullt fortjent til et sted på Fiane hvor eierne i lang tid har lagt ned en stor innsats. Vi starter med et sammendrag og historien, før vi tilslutt offentliggjør hvem som i 2020 er prisens vinner.

Egelands Jernværk fikk tillatelse til oppstart (fikk sine privilegier) som jernverk i 1706, med oppstart året etter. Her var det malm i fjellet, vann i elven og fraktforbindelser som muliggjorde plasseringen av et jernverk. Christian Albrecht Ginheimer var den som igangsatte jernverksvirksomheten. En av eiendommene på Egeland Jernværk, var ”Den nye forvalterboligen”. 

Den nye forvalterboligen på Egelands Jernværk ble oppført cirka 1835 av C.H. Carstensen ved sin svoger forvalter Sven Wennerberg. Forvalterboligen ble ferdigstilt av neste forvalter, Hans Dedekam, etter Wennerbergs død i 1841. Bygget ble oppført som en standsmessig bolig for jernverksforvalteren. Bygningen ligger i nær avstand til de tidligere jernverkets produksjonsbygninger, og det senere tresliperiets bygninger på samme sted.

Beliggenheten i landskapet var et bevisst valg. Bygningen ligger lunt inntil den høye kollen like nord for huset, og fra hovedfasaden og hagen foran er det utsyn over Vadstøvannet i sør. Mellom forvalterboligen og jernverkets produksjonsbygninger er det anlagt allé og parkmessige beplantninger. Det var også en anlagt vei over jordene til den gamle forvalterboligen.

Bolighuset dannet sammen med bryggerhus og uthus med mange funksjoner et eget tun. Bryggerhuset og uthuset ble revet i 1960-årene, uthuset er det solide murer igjen, hvor det i 1960-70-årene ble bygd et nytt og mindre uthus.

Etter jernverkstiden har eiendommen hatt flere eiere. ”Aallgård” stammer fra den perioden jernverket ble eid av Nes verk, og da Jacob Aall i 1860-70 åra var forvalter/driftsbestyrer. Da Kristen Strat overtok den utskilte jordbrukseiendommen i 1936 kalte han den for ”Kollstad”, siden den lå under Kollen, det høye fjellet bak huset. Neri Haugen kjøpte boligeiendommen på 1960-tallet. Nini og Hroar Dege overtok i 1972, og de brukte flere ti-år på å tilbakeføre bygningene. Hroar Dege døde i 2003.

Bolighuset er oppført i bindingsverk innfylt med stående tømmer og slaggstein. Bygningen har ifølge branntakst 1902 en lengde på 21,98 meter, og en bredde på 10,98 meter. Utvendig hadde huset opprinnelig avpusset/rappet overflate, men etter kort tid ble det forsynt med liggende panel. Bygningen er oppført i senemperiestil med valmtak med glaserte tegl, tympanonfelter over vinduer og dører i 1. etasje.

Branntaksten i 1847 viser hageutgangsdører med glassruter på størrelse med vinduene i 1. Etasje (målene angitt). Hovedinngang med to-fløyet fyllingsdør med overlysvindu og en-rams sidevinduer i hallen. Vinduer i 1. Etasje var av typen krysspost med delt nedre rute, i 2. Etasje lavere vinduer med to store ruter per ramme. Bygningen har fortsatt de opprinnelige vinduene. Full kjeller, opprinnelig med adskilt midtvegg og fortsatt med innganger fra hver gavl. I 1970-åra ble det lagd innvendig gjennomgang. Opprinnelig nedgang fra kjøkken, nå nedgang fra hallen.

I sliperiperioden ble det bygd et tilbygg på vestre gavl til et brannsikkert hvelv, med skrånende takflater inn mot veggen. Allerede i 1901 ble det innlagt elektrisk lys i alle rom.

Bygningen har hatt ulike eksteriørmessige utforminger av hageutgangspartiet. I en periode fra 1860-åra til 1890-åra var det en innelukket veranda med balkong over. Fra litt før 1900 fram til mellomkrigstid var det en åpen veranda med balkong over. Verandaen og mye av fasaden var dekt av rådhusvillvin. Verandaen ble fjernet, antakelig etter siste krig. Senere har det kun vært hageutgangsdører uten overbygg, men med litt ulike plattinger foran.

Da Nini og Hroar Dege overtok eiendommen i 1971 var det teglpanner av glass midt på, disse er tettet igjen. Taket er omlagt to ganger i Deges tid. Den gamle brukbare teglsteinen ble samlet på nordre takflate, og det ble lagt ny teglstein på søndre.

I mange år var huset malt hvitt. På grunnlag av fargeundersøkelser i 1970-åra ble huset malt i en mørk okerfarge. Hovedfargen er senere skiftet til en gulbeige farge (sandstein) med grå gerikter og mellombrune gavlfelt. Sokkellist og hjørnebord i mørk olivenbrun. Huset er malt med linoljemaling.

Forslagsstiller skriver blant annet i sin argumentasjon at; 

”Tidlig på 1970-tallet kjøpte Nini og Hroar Dege den nye forvalterboligen på Egelands verk. Ekteparet hadde allerede da erfaring med å restaurere og istandsette gamle verneverdige bygninger.

Før de overtok forvalterboligen var det blitt gjort store og omfattende ombygginger som hadde ødelagt mye av bygningens opprinnelige særpreg. Etter overtakelsen satte de straks i gang med en tilbakeføring av bygningen fra 1835.

Restaureringen ble gjort på en nennsom og antikvarisk måte. Ekteparets sans for estetikk og høy kvalitet vises også i interiør og fargevalg. Den nye forvalterboligen fremstår som en perle på Egelands verk. Arbeidet deres har inspirert andre med verneverdige bygninger i Gjerstad.

For egne midler har de også bekostet restaureringen av gamle murer og alleen på Verksområdet, selv om dette er utenfor deres egen eiendom. Interessen har ikke bare begrenset seg til selve Verksområdet, men også tilstøtende områder som eks. Gruvene. De har hatt en stor interesse for å ta vare på det unike miljøet som er på Egelands Verk. Mye takket dem fremstår det gamle jernverksområdet i dag som et unikt fredet område av nasjonal verdi. De var tidlig ute og gikk foran i arbeidet for bygningsvern i Gjerstad.

Etter Hroar Deges bortgang i 2003 har enken Nini videreført arbeidet med å restaurere og vedlikeholde den store bygningen.”

Som Gjersdølinger er vi alle stolte over det viktige arbeidet Nini og Hroar Dege har gjort med eiendommen de eier. Dette er med på å sette Gjerstad på kartet og er av stor verdi for fremtiden. Det er rett og slett et bidrag til at Gjerstad fremstår vakrere.

Kjære Nini, det er en stor glede å kunne gi deg og Hroar i Post-Mortem, Gjerstad kommunes Vernepris for 2020. Gratulerer så mykje!

Inger Løite
Ordfører